, 2. august 2021

Kastepenger til besvær

Samlerhuset kastepener
Kastepenger, kastemynter eller medaljer? Vi ser nøyere på fenomenet.

Karl IVs kastepenger stiller et litt vanskelig spørsmål. Hva er egentlig en kastepenge? Og når blir den det? Vi tar et lite nerde-dypdykk.

Kastepenger er en skikk som egentlig aldri slo til i Norge. Vi har bare hatt ett tilfelle av det. Eller kanskje to? Dette er en vanskelig og interessant tema som krever litt mer begeistring enn gjennomsnittet for mynter. Altså er dette noe for deg.

Før vi begynner, minner vi om at vi allerede har diskutert Oscar IIs mynter og medaljer her.

 

Hva er kastepenger?

Vi må først set litt på forskjellen mellom kastemyner og kastepenger. Kastemynter kan rent formelt være alle mynter som kastes i en anledning, som oftest bryllup. Det skjer blant annet i filmen Fornuft og Følelser, basert på Jane Austens bok. Slik sett trenger ikke kastemynter å være preget spesifikt for anledningen. Samtidig finnes det altså mynter beregnet på nettopp dette ritualet. Og slike mynter må være preget til en statlig omstendighet. I stort sett alle eksempler har dette vært bryllup, begravelse eller kroning av en kongelig.

Så er det forskjellen mellom mynt, penge og medalje. En mynt er nødvendigvis noe som er preget som en sirkulasjonsmynt. Det finnes selvfølgelig minnemynter som er verd mer enn valøren på den, og som ikke er beregnet på sirkulasjon. Imidlertid er disse mulig å betale med.

Så var det denne delen med «penger». Vi vet at Judas’ sølvpenger var mynter som ikke lenger var i bruk bortsett fra i spesielle sammenhenger. Sånn sett kan penger virke som en type poletter. For å gjøre det hele enda mer forvirrende, ble ordet minnespenning brukt om denne typen medaljer på 1800-tallet. Så «penge» er enten en utgått mynt, en type medalje eller et sted i midten.

 

Hva er Karl Johans kastepenger?

Vi har sett på forskjellen mellom mynter og penger. Men hva med ordet «kaste»? Kastepenger skulle kastes på torg eller andre åpne steder og ut til folket. Dette skjedde under Karl Johans kroning. Det skjedde ikke under Karl Vs kroning. Der ble gjenstandene levert ut til den enkelte. Så da gjenstår spørsmålet: Må noe kastes for å være kastepenger? Og er metallskivene penger, medaljer eller mynter?

For at noe skal være en mynt, må den være lett å bytte i andre mynter eller i varer. For at den skal være det, må det være en enkel brøk. I vår tid må den ideelt deles på 4, 5, 10, 20 eller 100. I den tiden var det stort sett 2, 4, 8 eller multiplikasjoner av dem. Kastemynten til Karl Johan veide 10,96 gram rent sølv, skjønt renhetsgraden er usikker. En speciedaler veide 25,28 gram rent sølv. Dersom man runder litt opp, tilsvarte kastemynten 52 skilling. Det er en relativt meningsløs verdi.

Dette, og det faktum at sølvverdien ikke ser ut til å ha vært relevant, ser ut til å bety at det ikke var en mynt. Men så får vi et nytt problem. Kastemynter var ingen norsk tradisjon, delvis fordi vi ikke hadde kroninger, bryllup eller begravelse av konger. Skikken kom fra Sverige, der de lenge hadde verdien av en tredjedels riksdaler. I Sverige var imidlertid en riksdaler en verdi på papir, og passende nok sedler, mens myntene hadde en noe lavere verdi. Likevel, ser vi på papirverdien på en riksdaler, var den tilsvarende 34 gram sølv. Dermed er kastemynten vår, og den svenske, fortsatt en tredjdels riksdaler. I 1830 ble også riksdaler i sølv på 34 gram preget.
Den har verdi, men i et annet land med en annen myntenhet.

Så da er det trygt å kalle dette en kastepenge.

 

Hva er Karl IVs metallskiver?

Ettersom kastepengene til Karl Johan ikke var ment til sirkulasjon, er det klart at de ikke regnes som mynter. Myntkataloger nevner dem ikke, eller som en kuriositet. Så «kastemynt» er i seg selv et upresist begrep. Men hva skal man si om Karl IVs metallskiver? Er de kastepenger?

Før vi snakker om Karl IV (eller XV), må vi tilbake til 1844. Da Karl Johan døde, ble det preget opp minne-kastemynter (I Sverige hadde disse myntene formell verdi, derfor «kastemynter»). Dette medførte til stor oppstand og kamp om myntene, og flere ble skadet under oppstyret. Dette medførte at skikken med å kaste mynter ble sett på som for farlig til å fortsette med. Det hjalp ikke at det store oppstyret ikke sømmet seg en begravelse.

Oscar II leverte ut spesialpregete metallskiver. Disse ble bare delt ut til utvalgte grupper i samfunnet. Dermed kan man ikke snakke om at det er mynter, selv i Sverige. Disse ble ikke utdelt i Norge, da Oscar I ikke ble kronet.

Det ble imidlertid Karl IV, og han gjentok skikken til Oscar I. Dette medførte at også norske utvalgte ble gitt disse skivene. De veide 15 gram, og hadde 998/1000 finhet i sølv. Så hvordan er det med disse? Enkelte av dem var medaljer, til og med beregnet for å henges rundt hånden. Andre ble gitt ut som gaver. Når vi ser på den uvanlige vekten, at den ikke ble kastet, at den ble gitt til et fåtall og at den ble preget også i andre materialer, peker det i én retning. Dette er ikke en mynt eller en penge, dette er en medalje.