God jul til alle våre lesere! Men hva er julen, og hvordan ble den til?
Visste du at ordet «jul» egentlig var svært kontroversielt i sin tid? Høytiden foregikk egentlig ikke når du tror, og den hadde lite med Jesus å gjøre. Her er fortellingen om julen.
Feiring og ofring
Ordet jul er sannsynligvis hentet fra julablot, som igjen betyr offerfeiring. Her er jul altså ordet «feiring». Denne feiringen er minst fra vikingtiden, men sannsynligvis mange hundre år eldre. Julablot var ifølge Snorre ett av tre store blot som foregikk hvert år. Først kom et blot om høsten med ønske om godt år. Dette er sannsynligvis snakk om god innhøstning. Deretter kom altså juleblot, som handlet om god avling til neste år. Til slutt hadde man sigersblot om våren. Det var tross alt om våren at man dro ut i viking.
Blot betydde altså ofring, og ofring av dyr eller planter. De var til ære for diverse overnaturlige vesener. Først og fremst var det gudene, og gjerne Frøy eller Frøya, de store fruktbarhetsgudene. Alver og diser, kvinnelige ånder som beskyttet familien, var også med i tankene i slike blot. Ofrene skulle gjøre at de overnaturlige ville hjelpe dem.
God jul midt i januar
Disse blotene ble nøye regnet ut, men juleblotet var ikke når du skulle ha trodd. Man målte ut første fullmåne etter vintersolverv, det vil si da dagen er på sitt korteste. Denne dagen pleide å falle i andre uke i januar, ofte 12. eller 13. januar. Dermed er altså juleblotet lenge etter julaften.
Det var da man begynte å spise og drikke. Dette var en viktig del av julefeiringen. Feiringen var sosial, og inkluderte både de som var til stede og de som hadde gått bort. Man regnet med at de tidligere eierne av gårdene var med, og det var viktig å blidgjøre dem.
En interessant del med dette er jo at dersom vi regner tiden fra 24. desember, finner vi ut at 13. januar er tjuende dag jul, eller tjuendedagen. Dette ble etter hvert ikke den første, men den siste dagen man skulle feire. Dette kan ha vært på grunn av at kristen tro gjorde 13. januar til en mindre populær høytid. Alternativt kan det skyldes at vi gikk over fra juliansk til gregoriansk kalender, og dermed ble datoene annerledes.
Nisser og Niklas
Viktigst for å sikre seg en god jul var å gjøre nissen blid. Nissen var en underjordisk figur som det ikke var helt klart om hvem var. Enkelte mente at det var han som bygget gården. Og han het forresten opprinnelig ikke nisse i Norge. Nisse var et dansk navn. I Norge het han gardvorden. For å gjøre gardvorden blid, måtte man behandle ham riktig. Det var spesielt viktig å gi ham mat på julaften. Gardvorden var voldsomt sterk og lett å terge, og sinte gardvorder kunne gjøre uopprettelig ugang.
Ordet «nisse» kommer sannsynligvis fra St. Nikolas, en gresk biskop som ga gaver til jenter så de skulle slippe å prostituere seg. Og navnet viser til at det skjedde en sammenslåing mellom den kristne og den norrøne tradisjonen. Vi ser det mange steder. Historien om St. Lucia ble blandet sammen med historien om Lussi og sangen fra Napoli som handler om en bydel. Så også her. St. Niklas hadde naturligvis en rød bispelue, og han hadde langt og hvitt skjegg. Dermed var overgangen grei.
Det var Håkon den gode som først prøvde å flytte feiringen av jul til 25. desember og til Kristi fødsel heller enn midtvintersblot. Det lyktes ham dårlig, men sakte tok 24. desember over. Selv om Norge var formelt katolsk fra 1024 av, ble feiringen blandet mellom kristendom og norrøn tro. Først i 1537, da Norge ble protestantisk, tok man virkelig sterk avstand til begge deler. Nisser ble fy-fy fram til opplysningstiden i midten av 1700-tallet. På 1800-tallet skrev flere nordmenn ned fortellinger om nisser og andre overnaturlige vesener.
Så nå vet du altså at:
- Man opprinnelig feiret at vinteren var over og at jorden ble fruktbar
- Julen varer til den gamle julen begynner
- Nisse er et dansk navn på folk som likner på en gresk biskop bosatt i dagens Tyrkia
God jul!
