Årssettet 2018 i usirkulert kvalitet er nå tilgjengelig. Men vet du hvorfor årssettene er så ettertraktet, og hva det egentlig består av?
Et årssett er en ganske så snedig idé. Ideen går ut på at man gir ut ett eksemplar av de myntene som ble preget i dette året i usirkulert kvalitet og godt forseglet. Slik kan altså de som samler på kroner og øre sikre seg hver årgang i høy kvalitet.
Men et årssett er mer enn bare en emballasje med mynter i. Det er en tradisjon med historie.
Hvor lenge har vi hatt årssett?
Årssettet 2018 er faktisk det femtifjerde i rekken. Det var i 1965 at det første årssettet kom. Det var i såkalt mykplast, og så ikke like elegant ut som det gjør i dag. Men hvorfor kom det i det hele tatt?
Det var ikke noe nytt at myntinteresserte dro til Kongsberg for å sikre seg usirkulerte mynter. Men på slutten av 1940-tallet ble det langt flere. Interessen ble så stor at enkelte private banker begynte å gi ut egne myntsett. Et som ble speilt populært var årssettet 1959 gitt ut av Andresens Bank. Året etter produserte Den Kongelige Mynt, senere Det Norske Myntverket, sitt første sett. Disse var imidlertid ikke forseglet. Det så ut som om hvem som helst kunne ha laget det.
Fra 1965 begynte altså Den Kongelige Mynt å gi ut årssett med forsegling. Og allerede det fjerde årssettet, fra 1968, ble spesielt. For om man ville skaffe seg toøren fra 1968, var det bare mulig gjennom årssettet. Det var ikke bruk for flere toører, så Den Kongelige Mynt preget bare nok toører til å matche opplaget av årssett. Det var 3467 eksemplarer. Dette økte kraftig interessen for årssett.
Årssett er en verdi i seg selv
Det er enkelt å tro at et årssett bare er en fin måte å sikre seg årets mynter på. Det er imidlertid bare halve sannheten. For mange samler på årssettene for sin egen del. De har rett og slett verdi som årssett.
Et godt eksempel på det fikk vi se i 1980. Det ble preget 70 000 tradisjonelle årssett i hardplast dette året. Men 1980 var også det året Den Kongelige Mynt byttet myntmester. Myntmesterens initialer sto på den tiden på alle norske mynter. Men hvis myntverket var uten myntmester en kort stund i perioden mellom den avtroppende og den påtroppende myntmesteren, ble initialene erstattet med en stjerne.
Ettersom det tok lengre tid enn normalt å få på plass ny myntmester dette året ble hele myntrekken produsert både med initialene til avgående myntmester og med stjerne. Opplagene var så store at ingen av myntene er sjeldne. Det offisielle årssettet dette året ble laget mens den avgående myntmesteren fortsatt var i fullt virke, og settet består således av mynter med myntmesterens initialer.
Men mot slutten av året kom Norges Bank på å lage et spesialårssett der myntene både med og uten stjerne inngår. Dette årssettet ble bare utgitt i 36 eksemplarer. Ingen av myntene i myntsettet er altså sjeldne i seg selv, men myntsettet er svært sjelden og ytterst etterspurt.
I 2010 ble det ikke preger 20-kroner eller 5-kroner. For å fylle opp for mangelen, ble det produsert en årsmedalje som inngår i årssettet. Denne skikken er beholdt også siden, etter som mindre bruk av mynter har gjort at alle fire valører i myntrekken sjelden lages i ett og samme år.
Hva består årssettet 2018 av?
Årssettet 2018 er intet unntak. Vi har tidligere skrevet om gullbryllupsmedaljen. Årsmedaljen til årssettet 2018 er en minnemedalje til bryllupet mellom daværende Kronprins Harald og Sonja Haraldsen. I tillegg er 20 kr-sirkulasjonsmynten med spesialpreg for å minnes 150-årsjubileet til Den Norske Turistforening med.
Antallet årssett har gått nedover de siste årene, etter som bankfilialer legges ned og settet ikke er like tilgjengelig som før. Opplaget for årssettet 2018 er satt til 9000 klassike årssett og 5000 moderne årssett. Det er betydelig lavere enn tidligere årssett.
Dersom du vil sikre deg det moderne årssettet 2018, kan du bestille her.
