Mye uvisshet ligger rundt mynter i middelalderen. Dette varierer fra hvor mye myntene ble brukt, hvem som brukte dem, hvordan og hvorfor de ble preget og mange andre temaer. Heldigvis vet man noe, og vi bringer noe av denne informasjonen videre.
Skal man se på mynter i middelalderen, må man først definere middelalderen. Middelalderen i standard historieforståelse regnes som perioden fra Romerrikets fall (476) til rundt oppdagelsen av Amerika (ca. 1500). Perioden er egentlig en altfor stor periode delt i tre:
- Den kaotiske og voldelige tidligmiddelalderen (ca 500 – 1030)
- Høymiddelalderen med utbygging og utdannelse (1030 – 1300) og
- Senmiddelalderen med sterkt økt handel og modernisering (1300 – ca. 1500).
For mynter i middelalderen dras gjerne middelalderen helt til 1519, da sølv ble oppdaget i Joachimsthal. Så i forlengelsen av dette, visste du at?
… visigoterne var tidligst ute med mynter i middelalderen?
Goterne er et av de tidligste eksemplene på den kaotiske og voldelige tidligmiddelalderen. De endte Romerriket, og de bosatte seg i store deler av Europa. I hovedsak var det to store grupper, visigoterne/vestgoterne og ostrogoterne/østgoterne. Vestgoterne preget mynter i hovedsak i Frankrike først. Dette var rene kopier av romerske og bysantinske mynter.
Da de ble sparket ut av Frankrike, etablerte de seg i Spania. Der preget de mynter med sine egne konger på. Disse myntene var faktisk bare gullmynter, i det minste har man trodd det lenge. I senere tid er det blitt funnet noen sølvmynter.
…de første franske middelaldermyntene var upopulære?
Det var Clovis I som sparket visigoterne ut av Frankrike. Deretter begynte en organisering av frankerne som fortsatte i lang tid. Det var Pepin den korte som startet med en stor reform i 755, der han innførte denier, en forfransket versjon av ordet denarius, som var romerske sølvmynter som varte til omtrent midten av 200-tallet.
Problemet var det at med visigotiske og bysantinske gullmynter lett tilgjengelig, var ikke sølvmyntene til Pepin spesielt populære. Faktisk måtte Pepin tvinge handelsmenn til å akseptere dem. Denier fant veien til England, der de fikk navnet penny.
…bysantinerne var de første som plasserte Jesus på mynter (muslimene derfor startet sin egne mynttradisjon)?
Når det gjelder mynter i middelalderen, er det én regel for Europa og en helt annen for Midtøsten. Det bysantinske riket produserte gull- og sølvmynter så det grein. Etter hvert som muslimene under ledelse av Mohammed og hans etterfølgere tok over store områder, gjorde de det samme.
Det var imidlertid under Justinian II at ting virkelig begynte å bli problematiske. Han hadde en avbildning av Jesus på adversen. Dette var første gang at Jesus ble avbildet på mynter. For å gjøre det enda mer komplisert, var det også da at Det bysantinske rike var i sluttfasen av ikonoklasmen. Ikonoklasme betyr å rive ned ikoner, altså helgenbilder. Dette er på grunn av at andre mosebok forbyr avbildninger.
Justinian II fikk mange fiender av dette, men andre hadde en praktisk tilnærming. Kalif Abd al-Malik, for eksempel, tok utfordringen. Jesus var en profet, men ikke en frelser. Dermed måtte muslimene, som i de første årene hadde kopiert bysantinske mynter og erstattet kristne symboler med muslimske, tenke nytt. Det gjorde de. Fra da av var det bare skrift på myntene fra kalifatet. Dette ble praksisen i over tusen år.
..kopier av mynter var svært vanlig?
I det første punktet tok vi opp at visigoterne kopierte romerske og bysantinske mynter. Dette var faktisk svært vanlig. I Norge, Sverige og Danmark, for eksempel, ble engelske mynter ofte kopiert. De første myntene i Norge og Sverige og den første portrettmynten fra Danmark, regnes alle som kopier av Ethelred-mynten fra England.
Grunnene til kopieringen kan være mange. Mynter i middelalderen var av ymse varianter, og mange var bare så gode som sitt rykte. Ethelred hadde et godt rykte, og myntene var anerkjent. Olav Tryggvasson, Olof Skötkonung og Svein Tjugeskjegg hadde ikke det samme ryktet. Derfor kopierte de myntene. Mange andre nye monarker valgte samme taktikk.
Og om du er nysgjerrig, viser bildet utsnitt av: Norsk mynt, dansk mynt, svensk mynt og engelsk mynt. Originalen er altså lengst til høyre.
…man ikke er sikre på om mynter ble brukt i Norge i det hele tatt i lange perioder?
I Norge ble det ikke preget mynter mellom Olav VI – også kjent som «hvem?» – og Hans. Hans preget også svært få mynter. Det betyr faktisk at man ikke er sikker på hvordan det var med myntbruk i det hele tatt mellom 1387 og 1483.
En bysantiner på besøk i Norge en eller annen gang før 1448 beskriver handelsbyen Bergen slik:
I denne by sirkulerer ikke mynter, hverken av gull eller sølv eller kobber eller jern, men både de som kjøper og de som selger, bytter med varer.
Det var med andre ord svært dårlig stilt med norske mynter i middelalderen, det minste slutten av den.
…gullmynter førte til høyere kvalitet på myntpregingen?
Når man snakker om mynter i middelalderen, er det naturlig å tenke seg enkle kors og enkle illustrasjoner. Rent kunstnerisk er det som oftest et skritt tilbake fra Romerriket. Og alt ble preget i sølv.
På 1200-tallet forandret dette seg. Etter at Det bysantinske riket hadde en markant nedgang, ble det mer aktuelt å prege gullmynter i Europa. Det begynte på Sicilia, og spredte seg til Venezia, Firenze og Genova. Deretter ble det preget gullmynter i Nederland, Flandern og Det tysk-romerske rike, blant annet.
Mens sølvmynter ble preget til bruk av hvemsomhelst, var gullmynter som oftest langt sjeldnere og mer verdifulle. Kanskje nettopp derfor ble de preget i langt høyere kvalitet?
…det var en sølvkrise i slutten av middelalderen?
Merkelig nok var det slik at kort tid etter at det ble preget mange gullmynter, ble det preget færre sølvmynter. Sølv ble stadig vanskeligere å få tak i mot slutten av middelalderen. Dette skyldes i stor grad Svartedauden, som medførte at mange sølvmynter forsvant. I tillegg var det et handelsunderskudd til Midtøsten. Araberne som forhandlet med europeerne var ikke interessert i europeiske varer, bare metaller. Dermed ble mye sølv sendt i retning arabiske handelsmenn som igjen brukte dem for å skaffe seg varer fra Kina. Sølvet fant ikke veien tilbake til Europa.
Denne krisen var akutt i 1519. Da ble imidlertid sølv oppdaget i Joachimsthal, nåværende Jáchymov i Tsjekkia. Oppdagelsen av sølv medførte at det ble preget sølvmynter i langt større grad enn tidligere, og sølvmyntene ble mye større.
Og middelalderen var over – selv for mynthistorikere.
