Noen av Norges mest sjeldne sølvmynter ble til på grunn av noen gjeterbarn. Dette er historien om da Norge tok et sjumilssteg framover i historien.
I 1623 passet to barn kyrne sine i det som skulle bli Kongsberg da en okse fikk hornet festet i fjellet. Dette var starten på kanskje den største omveltningen i norsk økonomisk historie.
Sølvfunn med Guds hjelp
Det viste seg at oksen fant sølv. Det var kjent at det var litt kobber i området fra tidligere, men aldri nok til å forsvare gruvedrift. Nå var historien en annen. Barna fortalte foreldrene, som smeltet sølvstuffene ned. Den ene faren dro til Skien for å selge det, men ble arrestert, mistenkt for tyveri. Han innrømmet hva som hadde skjedd. Myndighetene ble øyeblikkelig informert, og allerede høsten samme år begynte forsiktig gruvedrift.
Men stopp litt nå. Hvorfor var det ulovlig å ta sølv fra en gruve ingen hadde lagt krav på på 80 år? For å forstå det, må vi ta en kort avsporing. På den tiden forsto folk svært lite økonomi. Det eneste som var viktig, var å ha mest mulig sølv og gull. Dermed var alt sølv og gull i gruver per definisjon kongens. Ikke bare det, men det var forstått at det var Gud selv som puttet sølvet og gullet i gruvene for å ære kongen. Kort sagt hadde ikke sølvet alltid ligget der. Så grunnen til at man ikke fant noe i 1540 og at man fant noe i 1623, skyldtes at Gud var mer glad i Christian IV enn i Christian III.
Sjeldne sølvmynter og to nye byer
Christian IV selv besøkte området tidlig i 1624. Ettersom fjellet var hans, ga han like godt byen navnet Kongsberg. Han opprettet også dermed Kongsberg Sølvverk. Der ansetter han svært mange tyskere fra de svært viktige gruveområdene i Harz og Sachsen. Så mange av dem blir det at byen oftere blir kalt Konningsberg, og selv kongen brukte dette navnet oftere enn Kongsberg.
Selv om gruvedriften fort ble avansert, var det ingen myntverk i Norge. Det siste, i Bergen, ble nedlagt av Christian IVs far. Det fantes myntverk i Glückstadt og København på den tiden, og det var til det sistnevnte sølvet ble sendt. Denne første leveransen ble brukt til å prege ti sett mynter. Dette spesidalersettet besto av 4, 3, 2 og 1 spesidaler. Christian IV hadde strenge krav til spesidaleren. De skulle inneholde 889/1000 fint sølv. Disse myntene er usedvanlig sjeldne i norsk sammenheng, og det er svært få i privat eie. Resten finnes på museer rundt om i verden.
Christian IV besøkte Norge første gang i 1591, og var glad i landet. Da den gamle havnebyen Oslo brant ned i 1624, finansierte han en gjenoppbygging av byen. Denne skulle bygges mye mer i stein og med større avstand mellom byggene. Han ga byen det nye navnet Christiania, og flyttet sentrum noe vestover.
Kongsberg dro Norge inn i moderniteten
Funnet av sølv kunne knapt ha kommet på et bedre tidspunkt. På begynnelsen av 1500-tallet hadde Portugal kontrollert sjøveien til India og Spania kontrollerte selv mye av Amerika. Men på slutten av 1500-tallet var det klart at de ikke kunne hindre Frankrike, England eller Nederland. Dermed startet et kappløp på havet. For Frankrike var det nok tømmer å ta av, men Nederland og England hadde raskt brukt opp mye av skogen sin. Norge var fullt av skog, og dessuten nøytralt eller til og med vennligsinnet til begge landene.
I begynnelsen var det byttehandel, siden engelskmenn ikke ville gi fra seg sølv. Sener ville stadig flere nordmenn ville ha betalt i sølvpenger. I tillegg anla nordmennene egne sagbruk og høvlerier. Dermed solgte de planker i stedet for trestammer, og fikk tilnavnet plankeadelen. Planker kostet mer, og plutselig flommet Norge over med sølvmynter. Problemet var at Norge ikke var spesielt vant til pengeøkonomi. Det skulle endre seg ettersom man fant sølv på Kongsberg.
I 1628 fikk de nye byen Christiania et eget myntverk som preget mynter, ledet av en viss her Peter Grüner. Dermed var det ikke bare den rike plankeadelen, men også vanlige folk, som fikk sølvmynter. Pengeøkonomien tok helt av, og Norge tok et byks ut av mørketiden og inn i de siviliserte landenes rekker.
Mynthistorien etterpå
Fra 1628 ble Kongsberg mer og mer norsk. Stadig flere nordmenn ble opplært, og den tyske kontigenten ble utvannet. Sølvet gjorde Peter Grüner rik. Han og hans familie bosatte seg i Christiania, og sønnesønnen Friedrich Grüner kjøpte Nedre Foss Gård. I nærheten var det et ubebodd område, eller en løkke, som den dag i dag er kjent som Grünerløkka. Gården kom nok godt med, for i 1686 åpnet et nytt myntverk, denne gangen på Kongsberg. Etter ti år med samkjøring ble myntverket til familien Grüner avviklet. Alle myntene ble nå preget på Kongsberg.
Sølvpregingen tok virkelig av under Fredrik 3., som etablerte myntene både i type (til 875/1000) og forhold til hverandre. Dette var gullalderen til sølvmynter. Under Christian V hadde vi mynter fra både Christiania og Kongsvinger. Deretter ble det stadig mindre sølvmynter, men vi fikk den vakre reisedaleren.
Sølvgruvene ble stengt i 1805, åpnet kort under Napoleonskrigene, og så ble den fast åpen fram til1958.
