Mellom Frederik 4. og Christian 7. ble det preget såkalte reisedaler. Reisedalerne var preget i Danmark, men beregnet for bruk i Norge og betaling til nordmenn og med norske motiver. Og faktisk ganske så mye skryt av fjellandet.
Det finnes til sammen fire reisedaler i mynthistorien. De strekker seg over 84 år, fra Frederik IV i 1704 via Christian VI i 1733, Frederik V i 1749 og Christian VII i 1788. De to Christian-myntene er litt spesielle. Christian VI skulle ha reist i 1732, men reisen ble utsatt. Alle myntene bortsett fra 10 til 12 ble smeltet om, og 1732-myntene er svært vanskelige å få tak i. Christian VII dro ikke på tur, men hans sønn, regent Frederik og senere Frederik VI, dro. For enkelhetens skyld omtales den som Christian VIIs reisedaler.
Nøyaktig hvorfor man skaffet seg reisedaler, virker uklart. Siden de var beregnet bare på reise i Norge, kan de ha vært et ekstrabudsjett for akkurat denne reisen. Frederik IV dro to ganger til Norge, de andre bare en gang. Før dem var det sterk variasjon i antall norgesbesøk monarkene hadde. For eksempel besøkte Christian IV for eksempel Norge 25 ganger. Med den ene reisen og reisedaleren framstår det mer som en av kongens plikter å besøke landet i nord.
Forseggjorte mynter med fine portretter
Adversene på de fire mynttypene og deres varianter besto i hovedsak av portrettet til kongen. En reisedaler ble laget i stilen til de andre myntene, og disse fire myntene sier en del om utviklingen.
Det kanskje mest åpenbare tegnet på dette er frisyren. Mens vi i Norge er vant til konger preget med beskjeden hårvekst, var håret – eller parykken – ganske markant på dansknorske speciedaler. På sin reisedaler hadde Frederik 4. et fritthengende, bølget hår ned til og forbi skuldrene. Deretter ble parykkene mer velfriserte og kortere, og Christian VII hadde en som knapt passerte nakken. Også rustningene går fra store og imponerende til mer eller mindre en enkel brystplate. Mot slutten av 1700-tallet ville en tung rustning vært mer i veien enn til hjelp.
Propaganda og hyllest av nordmenn
Det er imidlertid på reversen at nordmenn skrytes av så høyt at det minner om skamros. Tre av kongene legger til et lite dikt om Norge og nordmenns fortreffelighet i omskriften.
Hos Frederik IV heter det at:
«Mod, troskap dapperhed og hvad der giver ære den heele verden kand, blant norske klipper lære».
Hans sønn Christian hadde ingen vers, men ga den norske løve et eget skjold. Slik framsto Norge som et nær selvstendig område. Skamrosen er tilbake igjen med Frederik V.
«Mens Norge klippe har, man skal hos nordmand finde Troe løve-mod og hvad dan-kongens gunst kand vinde»
Avslutningsvis er mynten laget til Christian VIIs reise
«Urokkelig som Dovres høie fielde staar Norges sønners troskab, mod og Vælde».
Det tok altså til 1788 at danskene oppdaget at fjell og klipper ikke er synonymer. Likevel er det klart av disse udanske formasjonene fascinerte konger som ellers ikke satte sine ben i Norge. Christian VIIs og Frederik Vs mynter hadde lagt til fjell under riksvåpenet.
1788-mynten skiller seg ut
I tillegg til fjellreferansen, er også Christian VIIs reisedaler spesiell av andre årsaker. Omskriften er lik på de andre tre: D[ei] G[ratia] Rex Dan[iae] Nor[vegiae] V[andalorum] G[othorumque]. Altså Ved guds nåde, konge av danene, nordmennene, vandalene og goterne. På Christian VIIs reisedaler står det derimot på dansk at han er «Christian den VII Danmarks og Norges Konge». Dette bruddet med latin skjedde for første og eneste gang i den dansknorske mynthistorien. Det far faktisk ikke før på 1850-tallet at dansk igjen ble myntspråket.
Randen, eller kanten, på mynten ble fra 1600-tallet merket med et enkelt mønster. Hensikten var at det gjorde det vanskelig å klippe kanten uten at det ble synlig. I noen mynter var det randskrift, men som oftest var det diagonale streker. Reisedaleren fra 1788 skilte seg igjen ut. Den hadde forseggjorte sirkler i stedet. I tillegg fantes det også tre utgaver i gull som ble tatt med, og visstnok fem til laget i Altona. En av gullmyntene, eller dukatene, er å finne på utstilling i Trondheim. Skjønt myntene er vakre også i sølvutgaven. Christian VII var kjent for sine vakre mynter.
Verdien på sølvmyntene var også forskjellig. Kort fortalt skilte man mellom en daler i ett stykke, en speciedaler, og en daler i småpenger, kurant. Kurant var verd mindre enn specie, fordi man regnet med at sølvkvaliteten var lavere i småmyntene enn i den store. De tre første reisedalerne var lagt til 6 mark, altså en speciedaler. 1788-mynten var satt til en kurantdaler. Christian 7.s riksdaler var dermed den eneste hele mynten som ble satt til den lavere verdien. Den veide 3,4 gram mindre enn de andre, men hadde finere sølvinnhold. Forskjellen i sølvverdi var 1,84 gram sølv.
Til tross for at Christian 7s reisedaler skiller seg fra de andre, er det fortsatt fire vakre mynter. Og litt av en propaganda til de rike nordmenn som hadde kongen på besøk.
