Gunnar Sønsteby var ikke bare Norges største helt. Han var også den som best forsto hva andre verdenskrig handlet om. Hans innsats i fredstid er vel så viktig som krigsinnsatsen.
Vi har tidligere snakket om Gunnar Sønsteby. Det har mange også. Men det er en god grunn til det. For når vi feirer at det er 75 år siden frigjøringen, må vi huske det han fortalte oss. Demokratiet må være verd å kjempe for.
Talsmann mot krigens grusomhet
Da krigen var over, var det mange muligheter for Sønsteby. Han kunne sikre seg en stor lønn bare ved å dukke opp på et kontor. Det lå ikke for ham. Det lå heller for ham å reise rundt for å forsvare alle han mente fortjente det. Deretter lå det for ham å besøke ungdomskoler og veteranforeninger, losjer og forbund, alle for å fortelle. Og han var ikke så opptatt av krigens historie som krigens budskap. Sønsteby var rett og slett forkjemper for frihet. Han var også brutalt ærlig, selv når det gjorde vondt.
For andre verdenskrig var ikke en enkel krig der vi ble invadert av fiender og jaget dem ut. Norge ble invadert uten å forsvare seg. Vi samarbeidet litt for godt med å sende ut flesteparten av våre jøder. Litt for mange av oss tjente oss rike på andres ulykke. Krigen var ikke bare en krig mellom okkupanter og okkuperte, men med oss selv. Dette visste Sønsteby godt. Han så gråtonene bedre enn de fleste. Og han så at disse gråtonene bare kunne holdes i sjakk av et demokratisk system med friheter i tale og begrensninger i voldsbruk.
Sønsteby gjorde oss bedre
En av grunnene til at Sønsteby er blitt en så stor helt, er at han både var typisk norsk og et ideal å leve opp til. Han var en blanding mellom mannen i gata og Haakon 7. Han kom fra Rjukan i Telemark, det tidligere fylket kalt Norge i et nøtteskall. Han dro til Oslo, og kom godt overens med folk der. Han var en person man knapt husket å ha møtt på utseende. Men han var usedvanlig skarp og usedvanlig dyktig.
Sønsteby var ikke spesielt begeistret for de store anledninger. Selv om han ble sett på som en helt, var han mer opptatt av andres innsats. Han jobbet for de som ikke ble sett på grunn av økonomiske (krigsseilerne) eller politiske (kommunister) årsaker. Og det er dette som gjør at han er mer enn en mann som organiserte sabotasjer mot bøllene som invaderte oss. Han var en mann som alltid var opptatt av likhet, frihet og brorskap. Han trodde på oss nordmenn med alle våre feil og mangler. Og han så dem bedre enn de fleste.
Foreviget på medalje
Samlerhuset utga serien «Kampen for frihet 1940-45» for å hedre de mange norske heltene. Gunnar Sønsteby var da med på en annen serie. Nå har han endelig kommet med også i denne serien. Det er passende av to årsaker. For det første er kampen for frihet nettopp Sønstebys hovedkamp. Det var både i krigsårene og etterpå. Det var da vi kjempet mot tyskerne og når vi kjemper mot uvitenhet og politiske snarveier. Frihet er ikke frihet dersom man frykter gjengjeldelse for å være seg selv.
I tillegg var Sønsteby flink til å fordele all skryten som han fikk. Mye var fortjent, han ble omtalt som «en briljant agent uten sidestykke». Oslogjengen han styrte ble av historikeren William MacKenzie beskrevet som «Den beste sabotørgruppen i Europa». Personlig så han seg selv som en av mange. Mange døde, andre ble skadet for livet. Han slapp helskinnet igjennom. Mange ble glemt, andre tilsidesatt. Han ble satt på en pidestall. Det var ikke noe for Sønsteby. Dette var et samarbeid fra et helt folk som foraktet overfallet.
Vil du sikre deg medaljen? Følg denne lenken for å bestille!
