, 19. februar 2018

Krigssølvet – og hvorfor vi engasjerer oss

Hva er krigssølvet, hva har det med andre verdenskrig å gjøre og hvordan kommer norske krigsseilere inn i bildet?

Samlerhuset har bestemt seg for å gi bort 40 000 medaljer av det såkalte «krigssølvet». Verken metallet, antallet eller objektet er tilfeldig valgt.

En medalje er ofte noe som forbindes med en utmerkelse. Mange krigsseilere opplevde aldri å få en medalje. Fire tusen kom seg aldri hjem, og de som kom hjem, hadde en tøff hverdag. Og det til tross for at de spilte en avgjørende rolle for krigen.

 

Noen av Norges største helter

Sølvet hadde fått et sort belegg da det ble hentet opp fra havbunnen.

Da VG i 2014 skulle kåre «Norges viktigste nordmann» de siste 200 år, hadde de Ibsen som favoritt. På førtifemteplass lå «Den ukjente krigsseileren». Etter at folket hadde stemt, ble Ibsen flyttet ned til åttendeplass. Soleklar vinner var den ukjente krigsseileren. Dobbelt så mange stemte på krigsseilerne som på andreplasserte Kong Håkon 7. Krigsseilerne engasjerer fortsatt.

Det er ikke særlig rart. Fra hele Norge kom krigsseilerne – selv fra områder uten kyst. De var hele Norge, og de var Norge på sitt fineste. Det var ikke snakk om å gi seg og vente ut krigen. Disse nordmennene var på mange skip og passet på at ressurser kom hele veien til de allierte. Delvis inkluderte dette reise i ekstrem kulde nord for Finnmark for å støtte allierte i kampene i Sovjetunionen.

Om krigsseilerne uttalte den britiske admiral Gerald Dickens at «Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåte, kunne vi like godt be Hitler om hans betingelser.» Han var ikke alene, mange både utenlandske og norske har hyllet innsatsen.

Det var dessverre ikke alltid tilfelle de første årene etter andre verdenskrig. Krigsseilerne opplevde en lite samarbeidsvillig regjering, og måtte kjempe for den delen av lønnen som Nortraship hadde tatt vare på. Mange av dem slet med det vi nå kaller posttraumatisk stresslidelse, og alkoholisme var vanlig. Først på slutten av 60-tallet fikk de støtte til legehjelp, og først i 1972 fikk de betalt såkalt æreslønn. Det var også først i 2013 at regjeringen beklaget en svært stygg behandling av krigsseilerne. Noen av Norge største helter ble offer for et av Norges mørkeste kapitler.

 

Sølvet skulle betale for krigen

Krigsseilernes innsats er inkludert i reversen til denne medaljen. Adversen viser et anker og teksten «Evig takknemmlig».

Sølvet som brukes i medaljene er altså dette krigssølvet. Med det menes det at det var sølv beregnet til betaling av krigen. For det meste handlet det om å kjøpe forsyninger som krigsseilere senere måtte sikre nådde de allierte. Dessverre for de allierte, kom aldri sølvet til London. Tyske styrker fikk nyss av at det var et stort handelsskip på vei mot London. Den nye tungkrysseren Admiral Hipper, søsterskipet til Blücher, jaktet på Gairsoppa.

SS Gairsoppa var del av en konvoi som hadde møttes i Sierra Leone. Da Hipper kom, var de et stykke utenfor Irland. Admiral Hipper møtte først på de små skipene i konvoien som lå litt foran. Mens de andre skipene forsvant, tok det norske skipet Borgestad opp kampen. Det var David mot Goliat, og resultatet var gitt. Likevel lyktes det kaptein Grotnæss og skipet å gjøre nok skade på tungkrysseren til at Gairsoppa ikke ble fanget. Gairsoppa ble torpedert, og krigssølvet havnet på havets bunn, men ikke i tyske hender.

Havets bunn var nærmere bestemt 4700 meters dyp. Det er tusen meter dypere enn Titanic. Sølvet fikk ligge i fred fram til 2012, da Odyssey Marine Exploration startet å hente opp sølvet. Med god hjelp fra et bergensk selskap, fikk de opp sølvet. Tjue prosent ble gitt til Storbritannias regjering, mens resten ble lagt ut til salg.

 

Ære til krigsseilerne

Påskeeggjakt SamlerhusetbloggenSamlerhuset hadde tatt initiativ til Krigsseilerregisteret. Mange krigsseilere hadde ofret livet for at tyskerne ikke skulle få hendene i krigssølvet. Samlerhuset valgte å bruke sin del av sølvet til å lage medaljer. De første kom i 2014.

Hensikten til medaljene har alltid vært å hedre og å skape oppmerksomhet rundt krigsseilernes innsats. Man antar at 40 000 nordmenn tjenestegjorde som krigsseilere, og derfor gir Samlerhuset ut 40 000 medaljer. Målet er at denne gesten gjør at folk fortsetter å huske på de mange som satte livet til innsats og som ble glemt etter krigen.

Her kan du lese mer om krigssølvet.