Desimaler, eller titallssystem, er en overraskende ny oppfinnelse i myntverdenen. Og den forteller mye om et samfunn i endring. I Norge kom den først i 1874.
Mynter er over 2600 år gamle, og de har vært gjennom mange kulturer, tider og økonomiske endringer. Av disse årene har titallssystemet vært her i bare 300 år, og i allmenn bruk i 200 år. I Norge har det eksistert i 150 år, sånn omtrent. Men hvorfor ikke?
Desimaler ikke optimalt for deling
Mynter revolusjonerte verden slik vi kjenner den. Mynter var ikke forgjengelige, som mat. De hadde samme verdi uansett. En mynt er lik en annen, så lenge de veide det samme og var av samme metall. Handelen ble forenklet, og man kunne forandre verden.
Men hvordan skulle man dele dem opp? Ikke alt kostet akkurat en mynt, og man måtte få flere mindre mynter til å gå opp i den store mynten. For oss europeere, engelskmenn delvis unntatt, er det naturlig å tenke i desimalsystem. Men desimaler ble ikke innført i Europa før i andre halvdel av 1500-tallet av den flamske matematikeren Simon Stevin. Før det var det altså over to tusen år med mynthistorie med et annet system. Og det systemet var brøk.
Brøker har den enkle fordelen at den er så praktisk. Epler, kaker, brød og landområder er blant de mange tingene som kan deles opp i brøker. Og de viktigste brøkene var 1/2 og 1/3. Disse igjen kunne deles opp videre til 1/4, 1/6, 1/8, 1/12, 1/16, 1/18, 1/24 og så videre. Av disse var 1/12 det aller beste. Hadde man to tolvtedeler, var det en sjettedel. Tre tolvtedeler en fjerdedel. Fire tolvtedeler en tredjedel, seks en halv og så videre.
Titallssystemet hadde ikke den samme elegansen. Fem kan jo bare deles opp i tall som slutter på null eller ti. Dermed var det åpenbart at desimalsystemet var underlagt tolvtallssystemet.
Historisk sett få desimaler
fem. Både Lydia, der myntene dukket opp først, og de greske områdene, brukte klart mest tolvtallssystem. Det gikk seks obol på en drakme. Den vanligste mynten var en tetradrakme, og det gikk altså da 24 obol på en tetradrakme, eller to ganger tolv. I Lydia ble hovedmynten, kalt stater, delt opp i tredjedels, sjettedels, tolvtedels, tjuefjerdedels og førtiåttendedels stater. Romerriket hadde originalt 10 as på en denarius, men det ble forandret til 16 as. Hovedmynten ble sestertius, og det gikk fire av dem på en denarius, og 25 denarer på en aureus.
Etter Romerriket forsvant mynter enten delvis eller helt mange steder, men mot slutten av middelalderen kom den sterkt tilbake. I 1519 kom daler, og siden da var det nok av sølv til å prege mynter. Og et kjent system ble brukt. Da Norge startet å produsere mynter ved Kongsberg, fulgte vi dette. Vi hadde 1, 2, 4, 8, 12 og 16 skilling. Spesidaler ble delt opp i en halv, en fjerdedel og en åttendedel. Også franske og engelske myntsystemer valgte liknende systemer.
Opplysningstid og desimalsystem
Så når endret det seg? Og hvor? Merkelig nok i et land ikke alle tenker på som et land som forbindes med nytenkning og modernisering: Russland. Det var Peter den store som innførte rubler, og det gikk 100 kopek på en rubel. De var lenge helt alene. De neste var nesten uavgjort: USA innførte desimaler i 1794, og Frankrike i 1795. Det ble starten på en sakte utvikling utover de neste åtti årene. Nederland fikk desimalsystemet i 1817, Portugal 1837, Spania i 1854, Sverige i 1855, Østerrike(-Ungarn) i 1857, Italia i 1861, Tyskland i 1871 og Danmark i 1873.
Og Norge altså i 1874. Vi var ikke sist, vi slo Storbritannia med nesten hundre år.
Så hvorfor valgte vi å gå over til desimalsystem? Delvis var det naturligvis fordi vi gikk inn i myntunion med Sverige og Danmark. Delvis var det også fordi resten av Europa, Storbritannia her altså unntatt, gjorde det. Men det var også knyttet til at verden forandret seg. I 1873 begynte den andre, og den mest markante, industrielle revolusjonen i Norge. Behovet for å dele opp mynter i enkle brøker var ikke lenger så viktig.
I tillegg kom det stadig flere varer, og med flere varer ble det behov for et mer presist skille mellom dem. Bøker, malerier, reservedeler, sykkelhorn, treningsklær med mer måtte få priser i forhold til hverandre. Brøker ble for upresist, og desimalsystemet ble enklere, særlig når man skal legge sammen.
Desimalsystemet symboliserer derfor på mange måter starten på Norges rikdom.
