Minnemynten for Norges frigjøring 35 år ha ren helt spesiell historie. Den handler om da Norge ble dratt inn i en historie om grådighet, spekulasjon og en skandale på verdensbasis.
Den norske minnemynten som kom rett før denne mynten hadde en omsetningsverdi på 50 kroner. Den etter denne var på 100 kroner. Så hvordan har det seg at denne mynten hadde en verdi på 200 kroner? Svaret på det ligger i Texas.
Minnemynten på vei tilbake
Først litt bakgrunnshistorie: Norge hadde ikke preget minnemynter på en lang tid før slutten av 1963. Da begynte pregingen av den første minnemynten i sølv siden Mor Norge som ble utgitt i 1914. Forskjellen mellom de to var at Mor Norge var beregnet for sirkulasjon, mens de nye minnemynten, med årstallet 1964, ikke var det. Minnemynten æret 150 år siden grunnloven, så vi så et tema. Imidlertid fulgte to andre i løpet av 13 år, Frigjøringen 25 år og Olav V 75 år.
I tillegg kom sirkulasjonsmyter med særpreg fra 1975, to stykker, og så en til fra 1978. Nå ble valøren krone, utvandringen til Amerika og hæren hedret på mynt. I 1980 ble det planlagt en ny mynt. Temaet nå var altså frigjøringen 35 år. Temaet i seg selv er merkelig. Tradisjonelt er hvert femtiende år pluss de første 25 og 75 årene grunnlag for mynter. Verken før eller senere har 35 år vært grunnlag for en mynt. Samtidig var andre verdenskrig et tema som fortsatt var sårt. På 1980-tallet begynte også en del vanskelige oppgjør som regjeringer hadde dyttet foran seg, blant annet erstatning for jøder som fikk fratatt eiendelen sine. Av numismatisk interesse er det at Akershus festning er med. Denne bygningen dukket også opp på en mynt fra 1671 som ofte omtales som Norges første minnemynt.
Sølvskandalen som forandret alt
Nå har vi sette på hvorfor mynten i det hele tatt ble laget, men hvorfor ble den så dyr? Det handlet om et forsøk på å kontrollere sølvhandelen. I 1979 startet brødrene Nelson Bunker, Lamar og William Herbert Hunt et prosjekt der de ville kjøpe opp nok sølv til å kontrollere sølvprisen. Det ga øyeblikkelige resultater. Prisen på sølv gikk opp fra 0,195 dollar per gram i 1979 til $ 1,590 i 1980. Nå hadde sølvprisen variert noe uansett. Den andre sølvmynten fra 1970 hadde 25,37 gram sølv og pålydende verdi 25 kroner,. Den tredje hadde 22,88 gram og pålydende 50 kroner. Godt over en en dobling altså. Men selv det var ingenting i forhold til verdiøkningen i 1980.
For prisøkningen i sølv fra 1979 til 1980 betydde at dersom de skulle ha like mye sølv, 22,88 gram, ville sølvprisen alene komme på 180 kroner (dollaren sto i 4,95). Dette er altså før kostnader for design, produksjon, oppbevaring og distribusjon. Dette ville bli et enormt tapsprosjekt. Dersom vi legger sølvprisen for 1979 til grunn for 1978-mynten, ville sølvprisen på mynten ha stått for 44, 11 % av prisen. Med den nye sølvprisen måtte altså Frigjøringen 35 år ha koster 410 kroner per mynt.
I stedet ble sølvverdien redusert til 17, 06 gram. Problemet da ble at vekten på mynten ville være mye mindre enn på de andre. I 1970 lå renheten på 87,5 % og vekten på 29 gram. I 1978 lå renheten på 92,5 % og vekten på 24,73 gram. I 1980 ville en minnemynt med 87,5 % sølv ha veid 20 gram. Norges Bank måtte velge mellom en lettere mynt og en med lavere renhet. De gikk for det sistnevnte. Mynten veide 27,3 gram, med 62,5 % renhet. Så lite sølv hadde ingen norske sølvmynter hatt siden dansketiden.
Hvordan gikk sølvskandalen?
Minnemynten gikk altså ut med pålydende verdi 200 kroner, en firedobling av den forrige. Samtidig var sølvverdien alene på 135 kroner, eller 67,5 % av verdien av mynten. Sølv var rett og slett en svært dyr vare. Men hvordan gikk det for familien Hunts prosjekt? Vel, selv om de tre brødrene var rike, hadde de måttet låne for å gjennomføre dette prosjektet. De lånte gjennom margin, som kort fortalt er at de som låner bort penger forlanger at lånerens verdi i prosjektet de låner penger i ikke synker under en viss prosent. I utgangspunktet ble ikke dette et problem, siden de satt med alt sølvet og det hadde økt over åtte ganger på ett år.
Problemet var at på grunn av politisk press, innførte COMEX, selskapet som var opptatt av merkantile aksjer, strengere regler på marginer. Det ble nå vanskeligere for familine Hunt å fortsette. Folk mistenkte dermed Hunt-familien for å sette igang et prosjekt de ikke kunne gjennomføre, og dermed sank sølvprisen. Dette igjen gjorde at familien Hunt måtte gjøre noe, ettersom deres verdier i sølv nå var under marginen som låneren hadde satt. I et desperat forsøk på å få penger til å øke kredibiliteten, investerte de i et marked som skulle sikre dette beløpet. Det gikk ikke, og familiens rykte og dermed selskaper sank kraftig. I tillegg ble hele forsøket gjennomgått av myndighetene, som ikke var imponert. De måtte betale $ 134 millioner i 1988.
Sølvet i den neste norske minnemynten (1982) var tilbake til 1978-nivå.
NB: Utregningene er gjort fra sølvverdien i dollar fra 1979 og 1980 hentet fra Wikipedia og dollarkursen fra 1980 hentet fra Statistisk sentralbyrå. Vi har ikke sølvverdi fra 1978, og vi vet ikke nøyaktig når Norges Bank kjøpte sølvet. Tallene er derfor veiledende.
