, 17. mai 2018

Hurra for Mor Norge!

Til venstre på postkortet er en ung Mor Norge illustrert mens hunskriver Norges grunnlov. Til høyre skuer en middelaldrende utgave ut på minnemynten. Begge er fra 1914.

Torsdag er det 104 år siden hundreårsjubileet for grunnloven ble behørig feiret. I den anledning fikk vi også den berømte Mor Norge-mynten i sølv. Men kjenner du historien bak?

Mor Norge – egentlig minnemynten for 100-årsjubileum for Norges Grunnlov 1914 – er sannsynligvis det mest nasjonale innen norske mynter. Denne minnemynten med særpreg, med pålydende verdi 2 kroner, har også en interessant historie.

 

Hva er Mor Norge?

På midten til slutten av 1700-tallet dukket det opp forskjellige personifiserte ikoner som symbol for verdens land. Det var i hovedsak to typer ikoner; den elegante og opphøyde eller den folkelige. I Storbritannia, for eksempel, benyttet de ikonet Britannia som var lik gudinnen Athene; elegant, vakker, vis og klar – hun skulle forsvare sitt folk. Den mer folkelige versjonen var John Bull, den typiske landlige briten. Den uhåndgripelige kvinnelige heltinnen finnes i varianter i andre land. I Frankrike har de Marianne, USA har Colombia og Tyskland har Germania for å nevne noen. Flere land har også sine enkle mannlige versjoner, som tyske Michel og amerikanske Uncle Sam.

Norge har også dette mønsteret. Den folkelige Ola Nordmann (og etter hvert Kari Nordmann) representerer det norske bondevettet. Mor Norge er symbol på et mer idealisert Norge. Hun er paradoksal i sin framstilling – både som gammel og vis og ung og tapper. En heltinne – og et ikon.

Det er flere mulige inspirasjonskilder til skikkelsen Mor Norge. Jomfru Maria fra Bibelen, og Frøya fra en norrøne mytologi er begge kraftige symboler som kan ha vært til inspirasjon. Et kanskje mer sannsynlig og nærliggende symbol er den svenske Moder Svea, som har eksisterte helt siden 1600-tallet.Hun har mye av den samme utformingen.

Ikoniske Mor Norge har blitt fremstilt i mange ulike sammenhenger og former gjennom tidene, i alt fra dikt til vitsetegninger.  Allerede i 1905 ble hun også hyppig brukt i propaganda for uavhengighet.

 

Myntdesignet skulle velges i konkurranse

Egentlig skulle minnemynten til ære for hundreårsjubileet for grunnloven bli til i en konkurranse, hvor vinnerutkastet skulle benyttes. I konkurransens siste runde sto juryen mellom to hovedkandidater, et av Dagfin Werenskiold, sønn av maleren Erik Werenskiold, og et av Ingebrikt Vik. Begge var billedhuggere. Den anerkjente numismatikeren og professoren Bredo Morgenstierne var imidlertid ikke fornøyd, noe han gav ettertrykkelig uttrykk for da han svingte med pisken i tidsskriftet Samtiden.

Morgenstierne mente at de to myntdesignene, og flere andre bidrag til konkurransen, var laget som medaljer, med for høyt relieff. Dette var ikke ukjent blant billedhuggere; Brynjolf Bergslien hadde også tidligere laget de såkalte medaljemyntene fra 1861 med svært høyt relieff. Morgenstierne var heller ikke nådig med kritikk av selve motivene, som han stort sett underkjente. Heller ikke juryen kom unna hans sviende kritikk.

 

Mor Norge-mynten dukker opp

Juryen tok imidlertid selvkritikk, og besluttet å slippe til Gunnar Utsond. Selv om Utsond også var en billedhugger, var han godt kjent med myntformatet. Utsond utarbeidet et par forslag, og vinnerforslaget ble altså det motivet vi kjenner i dag.

Mor Norge mynt revers Norges riksvåpen med en løve i plassen til rikseplet, riksvåpenet omkranset av en skog med skriften 1814 2 kroner 1914 i øvre omskrift av mynten. Adversen er en middelaldrende kvinne i konservativ klesdrakt som skuer ut over stranden og havet.
Mor Norge som en middelaldrende kvinne skuende ut over horisonten,

Utsond var kjent som en symbolistisk billedhugger med mye konflikt og bevegelse. Slik var Utsonds Mor Norge-motiv overraskende rolig og stoisk.  Hun ser utover havet, kanskje på fremtiden, kanskje ventende på at folk skal tilbake. Havet som både fremtid og som farlig farvann går igjen ofte i kunst, denne symbolbruken kjenner vi fortsatt i dag, for eksempel på den nye seddelserien.

Tilbake til mynten. Reversen på mynten har årstallene 1814 og 1914 med den pålydende verdien, 2 kroner, imellom. Det norske riksvåpenet har en løve med mer hår enn den vi er vant til. Riksløven var imidlertid mer kraftig enn den i unionstiden, der man kunne se løvens ribben tydelig. Reversen har ellers skog som omkranser riksvåpenet. Slik er både skog og hav representert. Noe helt spesielt med denne mynten er imidlertid at kronen ikke har et rikseple, men i stedet løven igjen. Dette har ikke dukket opp i tidligere eller senere mynter.

Mynten er altså nyskapende, men med bruk av gamle, tradisjonsrike symboler. Motivets symbol kan forståes   fremoversynt og tilbakeskuende. Designet ble til gjennom konkurranse, men vinnerutkastet ble laget på bestilling. Akkurat som Norge selv, er Mor Norge-mynten full av vakre selvmotsigelser som beskriver den.