, 10. juli 2020

Manglende minnemynter under Haakon VII

Haakon VII hadde ikke mange minnemynter

Haakon VII kan regnes som en av Norges største konger noensinne. Derfor er det betenkelig at han aldri kom på en minnemynt i sin levetid.

Under hele kongegjerningen til Haakon VII kom det ut to minnemynter – Unionsoppløsningen (1906 og 07) og Grunnlovsjubileet (1914). Ingen av disse myntene hadde bilde av Haakon VII. Deretter foregår det et stort byks femti år frem i tid før den neste kommer. Hva er bakgrunnen? Kanskje det rett og slett handlet om at en mynt forsvant?

 

Flere muligheter forsvant

I 1936 utkom den første minnemynten i Storbritannia. Den markerte da George V hadde sittet 25 år på tronen. Norge, som selv var vant med minnemynter, ga ikke ut noe tilsvarende. Kongens 25 år på tronen i 1931 forbigikk med stillhet. Hans 75-årsdag i 1947 det samme. Heller ikke 50 år på tronen i 1956 holdt. Det kan argumenteres for at en minnemynt for en så svak monark som Haakon var i 1956 var upassende. Mot dette kan nevnes at George V var like svak i 1936.

Det gjaldt ikke bare kongens personlige markeringer. 50 år siden uavhengigheten i 1955 ble heller ikke markert. Heller ikke 100 år med egne mynter i 1916.

 

Mynten som forsvant

En annen mulighet er rett og slett at 2-kronen forsvant. Det var 2-kronen som var minnemynten, og da den forsvant formelt i 1921, ble den største mynten borte. Den største mynten ble nå 1-kronen, og den hadde hull. Dermed forsvant også muligheten for særpreg.

Ideen kan ha kommet fra Danmark. Den danske kronen hadde hull, som vår. Samtidig beholdt danskene 2-kronen med kongens portrett.

Men samtidig var ikke dette et spesielt godt argument. I Storbritannia var det crown-mynten som hadde jobben som minnemynt. Den ble trukket fram nesten utelukkende for å feire anledninger. Det lå ingenting i veien for å gi ut en spesial-tokrone. Og selv om det gjorde det, kunne man i det minste gitt ut en enkrone uten hull. Enkronen var 25 millimeter i diameter. Femtiøren med kongens portrett på fra 1909-19 var på 22 millimeter.

Fraværet av 2-krone kan også ha medført at mynter rett og slett mistet noe av glansen. De nye myntene hadde ingen riksvåpen og ingen konge. Nå er ikke 1-kronene fra 1925 til 1951 stygge, men de kunne vært mer spennende. Kanskje myntene rett og slett minstet sin glans?

 

Oppreisning for Haakon VII

Gitt hvor populær kongen var, er det pussig at han ikke ble gitt en minnemynt da han ble 75 år gammel i 1947. Ikke engang hans død ble markert på mynt. Men i 1963 kom en mynt som forandret norsk mynthistorie.

Femmeren.

Femmeren var mye større enn myntene før. Året etter kom den første minnemynten siden 1914. Og i 1970 kom den neste, Frigjøringen 8. mai 1945. Frigjøringen 25 år. Og DEN hadde portrettet av Haakon VII. Og ikke det unge, bebartede bildet som ble brukt før og trukket fram i prøvetrykk fra 1954. Dette var Haakon VII som en eldre mann med påkjenningen fra mange harde år.

Men han var vår konge. Endelig tilbake på mynt, æret for innsatsen han så inderlig fortjente å æres for.