Karl 13 (1748-1818) var konge i Norge i under fire år, og han ga bare ut to mynter. Likevel har han en historie helt utenom det vanlige.
Kongen som var en sterkt redusert og delvis senil konge av Norge hadde litt av et liv før han ble konge. Intriger, okkultisme og kongemord er assosiert med ham. Men hvem var egentlig Karl 13?
Karl 13, 7, 2 eller 1?
Bare navnet er vanskelig. Karl var den 7. svenske kongen med det navnet, men det var ikke så enkelt. Allerede her starter det okkulte med Karl 13. Det vil si, den starter med en røverhistorie fra 1500-tallet. Boken «Historia de omnibus Gothorum Sueinumque regibus» forklarte at de svenske kongene stammet fra Magog, barnebarnet til Noa. Det var en rekke konger som rett og slett var glemt av historien. Fra et historisk perspektiv er dette sprøyt, men fra et mystisk og okkult perspektiv er dette veldig spennende. Dette medførte at det ble lagt til en rekke konger, deriblant seks Erik, seks Karl og tre Göthar.
Karl var imidlertid ikke del av dette, dette skjedde på 1500-tallet. Så det at han ble Karl 13 og ikke Karl 7 var ikke del av hans ansvar. Kongerekken i Norge var mer kontroversiell. Skulle han være Karl den andre eller den tolvte? Og siden Karl 1 Knudsson Bonde ikke var konge i hele Norge, var han kanskje Karl 1?
Historien om en upålitelig hertug
Karl var den nest eldste i søskenflokken, og lillebror til Gustav III. Gustav III er en av de viktigste og mest kontroversielle kongene i Sveriges historie. Han innførte enevelde, men akkurat som i Romerriket, var dette en redning fra korrupte adelige som forsynte seg selv. Han fikk mange fiender, men Karl II var en alliert.
Stort sett.
Gustav III belønnet Karl med et hertugdømme for Karls lojalitet, men det kan ha vært i tidligste laget. Mye peker på at Karl så på seg selv som den neste kongen, da Gustav III var barnløs. Til slutt fikk Gustav III en sønn, kronprins Gustav. Karl startet ryktet om at kronprinsen ikke var ektefødt. Vi vet ikke om Karl visste om det som skjedde i 1792, et av Sveriges mest kjente attentat. Gustav III ble skutt på sitt eget maskeball av adelige som hadde sett seg lei på at han tok vekk makten deres. Samtidig var han svært rask med å fjerne en rekke kongevennlige folk fra maktposisjoner. Og dette fra en mann som ellers aldri var rask.
Så trakk han seg tilbake til favoritthobbyene sine; frimureri og kvinner. Når det gjalt kvinner, er det rykte om at grev Carl Axel Lövenhielm var et kjærlighetsbarn med en elskerinne. Karl hadde tidligere skapt skandale da han ønsket å gifte seg med en hoffdame.
Frimureri ble en hobby til hans død. I 1811 innførte han Karl 13s orden, en ridderorden som bare ble gitt til frimurere.
Konge og myntmester
Hertug Karl skulle bli konge likevel. Takket være hans egen passivitet, hadde kong Gustav IV Adolf omringet seg med dårlige rådgivere. I tillegg var han selv aggressiv, langsint og gammeldags. Han hatet det revolusjonære Frankrike, og gikk inn i alle allianser mot Napoleon. Problemet var at en av disse var også mot Russland. Russland var programforpliktet til å true Sverige med å ta Finland dersom Sverige ikke ble med på deres allianse. De var ikke voldsomt opptatt av Finland, men Napoleon insisterte. Dermed ble Sverige truet, kongen nektet å gi seg, Russland angrep, kongen gjorde en rekke dårlige valg og Finland ble russisk.
Dette fikk adelen i Sverige til å klikke i vinkel. Kongen måtte abdisere, og dermed var Karl den nærmeste i rekken. Karl ble kronet, men måtte adoptere enn sønn. Hans favoritt var Christian Frederik, men ingen andre likte ham. Dermed ble det en obskur dansk hertug. Han døde etter å ha falt av hesten i 1810, og dermed måtte man finne en annen. Til Karls store sjokk fant valget på en advokatsønn fra sør i Frankrike. Mannen hadde riktignok blitt marskalk av Frankrike, men Karl 13 var gammeldags, og så bare en håndverkssønn. Innen da hadde han uansett fått et slag, og var på vei inn i en svært redusert tilstand. Mot slutten av hans aktive kongegjerning sovnet han under forhandlinger, og visste ikke om han stemte for eller mot noe. I 1812 ble den nye kronprinsen, Karl Johan, regent.
Karl 13 forble konge, og dermed nominelt myntmester til de to første myntene som kan kalles bare norske. Det var en bronseskilling og en 8-skilling i sølv, finansiert av sølvskatten. De markerte en ny tid, der sølvinnholdet var konsekvent også på småmynter. Norge var på vei inn i en ny og bedre tid med disse myntene. En tid der Karl var håpløst utdatert.
