V-tegn er i de siste tiårene uløselig knyttet til seier, fred og ikke minst Churchill. Men det var lenge en intens kamp om å vinne V-en.
Det er litt usikkerhet når man brukte et V-tegn for første gang. Det er også uansett usikkert hva det betydde. Likevel forandret alt seg i landet som har startet så mye og likevel gått så ofte under radaren – Belgia.
Samling rundt V-tegn
Akkurat som med julenissen, var Belgia viktig for V-tegnets begynnelse. Det var Belgias tidligere justisminister som foreslo det. Han hadde kommet seg til England, og jobbet som ansvarlig for de fransktalende belgiske kringkastningen på BBC. Der slo det ham at V var et glimrende belgisk symbol. På fransk var det Victoire, seier. På nederlandsk var det Victorie og Vrijheid, seier og frihet. Han ba alle belgiere om å bruke det. Det skulle gi okkupantene følelsen av at de var omringet av borgere som lette etter den første feilen, den første svakheten.
I løpet av et par uker dukket V-ene opp i Belgia, Nederland og Nord-Frankrike. V ga et klart signal. Det gikk videre til Storbritannia, og både BBC og Churchill selv brukte V-tegnet. Morsekoden for V er tre korte og en lang. Dette ble knyttet til «Skjebnesymfonien», det vil si Beethovens femte symfoni. Seier over tyskerne ble dermed knyttet til en tysk symfoni. Samtidig viste dette det helt klare: Dette var ikke en krig mot Tyskland, men mot nazismen. Beethoven selv var en liberal nasjonalist, og ville neppe ha gitt Hitler sin støtte.
Kampen om tegnet
Det gikk ikke noen hus forbi at et V-tegn hadde samlet Belgia, Nederland og Luxembourg. I mange land ble V brukt som motstandstegn. Aksemaktene måtte finne et mottrekk. Det enkleste mottrekket var kanskje også det beste, å knytte seg selv til V-tegnet. På den måten kunne man ikke vite hva symbolet betydde, og begge kunne ta æren for det.
For tysk del krevdes litt kreativitet. Verken seier eller frihet startet med V. Løsningen ble Viktoria, seiersgudinnen i romersk mytologi med tysk K. V ble også Vergeltung, «gjengjeldelse», et ord som også ble brukt på rakettene V1 og V2. Viktoria ble ellers symbolet på kampen mot bolsjevismen. Det spørs om andre enn de nærmest innvidde så denne sammenhengen.
V-tegn i Norge
Norge kastet seg over V-tegnet. V var allerede del av Haakon VIIs navn, så det var en naturlig sammenheng. Bokstaven fikk imidlertid egne ben å gå på. Både den illegale avisen og mange graffitier het «Vi Vil Vinne». V og H7 ble kraftige symboler. Den kom også inn i karikaturer, som da Ragnvald Blix laget en tegning av Göring og Hitler. Hitler brøt sammen da han så en V på et klokketårn, mens Göring trøstet ham med at det bare var slik at klokka var fem på tolv.
I Norge var det enklere for okkupasjonsmaktene. V sto for Vidkun, i det minste for de få som trodde på det. Frimerker ble stemplet med V, V ble innført som hilsemåte til Vidkun og V prydet Stortinget. Den dyktige, men du verden så på feil side, plakatkunstneren Harald Damsleth brukte V som antikommunistsymbol. For å sitere tyskkontrollerte Aftenposten i 1941:
Omtrent hele Europa står idag i den propagandas tegn, som knytter hundrer av millioner sammen i symbolet for Tyskland i kamp og sier. Dette symbol kommer til uttrykk i bokstavet V som er ordet Viktorias første bokstav. Det er ikke bare symbolet for dem som tror på den tyske seier i kampen for Europa, men også for dem hvis faner aldri kjente noget tilbaketog, men bare seire.
Kampen var aldri jevn. Selv om ressurser ble brukt for å få V til å bli tysk eller nazistisk, ble det aldri en suksess. V sto for Victory, de alliertes seier, og all verdens V-er på Stortinget ville ikke forandre det.
V i andre sammenhenger
Ettersom tegnet ble så populært, ble det også assosiert med en rekke andre ting etter andre verdenskrig. Under protestene mot Vietnamkrigen brukte mange V-symbolet mens de snakket om fred. Dermed ble V-tegnet assosiert med fred. På japansk er V-tegn oversatt til «fredstegn».
V har også blitt brukt av en rekke politiske bevegelser siden krigen, mest på grunn av de positive konnotasjonene det hadde fått.
Til slutt: V-tegnet kan vises både med håndflaten ut og med håndflaten inn mot den som gjør tegnet. Det sistnevnte er en grov fornærmelse i England, Australia, New Zealand, Sør-Afrika, India, Pakistan og Irland. Ifølge en feilaktig, men ofte gjenfortalt, myte, stammet tegnet fra bueskyttere fra hundreårskrigen. Tegnet er imidlertid ikke kjent nedtegnet eller vist før 1901. Churchill visste ikke om dette, så i begynnelsen fornærmet han alle grovt uten å vite om det.
