Greshams lov sier kort fortalt at «dårlige penger driver ut gode». Dette kan forklare godt hvorfor mange gode eksemplarer av verdifulle penger ble bevart.
Enkelte økonomiske lover spiller på menneskelig natur. Greshams lov er et glimrende eksempel på dette. Den forklarer både menneskelig atferd og en av grunnene til at sølvmynter er godt bevart.
Hva er Greshams lov?
Tenk deg at du lever i en tid der verdien til en mynt er knyttet til sølvinnholdet. Tenk deg da videre at du har for eksempel en daler. Så får du vite at den nye kongen skal prege nye daler. De nye dalerne har mindre sølv i seg enn de gamle. Likevel er de ved kongelig vedtak verd like mye som de gamle. Hva gjør du da?
Dette var akkurat det som skjedde under Henrik VIII. Og det folket gjorde, var at de beholdt de gamle myntene som ble preget under Henrik VII. Dette ble et problem for Henrik VIII. For planen er som oftest i slike tider å få inn sølvmynter som kan smeltes om. Siden de nye myntene ville ha hatt mindre sølv, kunne man da prege flere mynter. I stedet får de nesten ingen slike sølvmynter, men bare de mindre verdifulle. Til slutt er det nesten ingen mynter med høyt sølvinnhold i omløp. Eller, for å si det med Greshams lov, har de dårlige pengene drevet de gode ut av sirkulasjon.
Det er ikke uvanlig at inflasjon følger i kjølvannet av Greshams lov. Et godt eksempel på det – om enn litt på siden av regelen – er at man under dansketiden måtte betale mer for noe om man betalte med skillingmynter enn med dalermynter.
Gammel regel
Greshams lov fikk navnet i 1860 av Henry Dunning McLeod. Den skotske økonomen oppkalte det etter en engelsk finansmann som faktisk var i live under Henrik VIII. Gresham ga som råd til dronning Elisabeth å få vekk de gamle myntene for å hindre videre inflasjon eller manglende balanse.
Ideen er imidlertid mye eldre. Et av de eldste tilfellene av å beskrive dette fenomenet dukker opp i komedien ”Froskene” av Aristofanes. Den greske komedieforfatteren beskrev at athenerne beholdt gullmyntene og sølvmyntene for seg selv, og brukte bare bronsemyntene. Et godt eksempel på dette er ellers antonianius-myntene, som ble så lite verd mot slutten at de var så godt som verdiløse.
Denne loven har også dukket opp i jødiske og muslimske tekster. Nicolai Copernicus gjorde selv observasjonen i 1519, året da Gresham ble født.
Greshams lov og pengeskatter
Av og til finner man store lagre av unnagjemte mynter. Det skjedde for eksempel i september i år, da omtrent 300 gullmynter ble oppdaget i Como i Italia. Det er ikke umulig at disse pengene ble skjult av folk som ville spare dem til bedre tider. Bedre tider kan være når invasjoner, konfiskeringer eller strenge skatter er over.
Det er også en mulighet at Greshams lov spiller en rolle. Det betyr at det var de mest verdifulle pengene som ble tatt vare på. I tilfellet i Como så vi at det bare var gullpenger, ikke sølvpenger. Dersom man skulle skjule verdier fra banditter eller hærer, ville det ha vært naturlig å finne sølvmynter også. Imidlertid var sølvpenger på denne tiden ofte underlødige, det vil si at de var legeringer med billigere metaller. Gullmynter var som oftest nesten helt rent gull.
Det er heller ikke en spesielt uvanlig tanke at sølvmynter med høy lødighet, altså mye sølv, fikk samme behandling. Gullmynter var tross alt ikke tilgjengelig for alle. Og nettopp derfor kan verdifulle sølvmynter gjemmes på kistebunnen.
Det er selvfølgelig mange grunner til at folk sparer mynter. Og det er jo naturlig at man før eller senere bruker dem. Likevel er det en spennende tanke at dårlige økonomiske avgjørelser sikrer at vi har bevart en rekke flotte sølvmynter.
