Franske symboler på gullmynter

Franske mynter har en lang historie med spennende symboler på kongedømme, republikk og revolusjon. Her får du et lite innblikk.

Franske mynter har en lang og spennende historie med propaganda. Myntene har mange symboler som fikk hjertet til å slå litt raskere i franskmenns hjerter. Om enn forskjellige hjerter avhengig av hvilken side de sto på. For enkelhetens skyld tar vi relativt lave valører. 100 Franc-myntene kommer derfor ikke med her.

Den franske revolusjonen foreviget med symboler

Den franske revolusjonen var også revolusjonær innen gullmynter. Der myntene tidligere ble preget med fokus på kongen, var de nye myntene sterkt revolusjonære også i utformingen. Det var lite gull og mye kaos, så det er ikke rart at myntene var preget noe mer klumsete enn før og særlig senere. Likevel er myntene svært spennende.

Her er det mye å ta tak i. År 1793 er det første året (tre uker unntatt) uten konge. Derfor er kongens hode, nå skilt fra kroppen, fjernet fra myntene. I stedet har vi fått inn valøren, 24 livres. Våpenskjoldet er også borte, mens rundt valøren er det en eikekrans. Under revolusjonen ble eiketrær, symbolet på frihet, plantet mange steder.

Året er også spennende. På Siden med 24 livres står det L’An II – år to. Dette er fordi franskmennene hadde en republikansk kalender som begynte i september 1792, og denne mynten er da ut gitt i 1793, men etter september. PÅ reversen, eller englesiden, står det 1793. Englen selv er ikke bare en engel, det er grunnlovens skytsengel. Han hadde ingen enkel jobb, grunnlovene ble stort sett utdatert før de ble trykket.

Han er omringet av en fasces, det vil si sammenbundne stokker, på myntens venstre side. Dette var et populært symbol på republikk fra Romerriket. I stedet for en øks, stikker det opp en frihetslue på stokken. Frihetsluen stammer også fra Romerriket, og ble gitt til frigitte slaver. Symbolismen er kraftig.

På høyre side ser vi en hane, igjen fra romersk historie. Det romerske ordet for «hane» og person fra området vi nå kaller Frankrike var begge «gallo». De revolusjonære franskmennene ville heller knytte seg til dem enn til frankerne, som kongene gjorde. Dermed knyttet franskmennene hanen direkte til Frankrikes nye opphav, gallerne.

Napoleon mot kongene etter – kamp om prinsipper

Frankrike hoppet fra 1789 mellom konstitusjonelt monarki, republikk og keiserdømme. Så lenge det var republikk, kunne du regne med at englemotivet dukket opp. Det var så fullt av symboler at de nektet å gi det opp.

Under Napoleon, derimot, var det andre boller. Han ønsket ikke et alfor demokratisk Frankrike. Samtidig var det viktig for ham ikke å ta makten, men å bli gitt den. Napoleons gullmynter var det første franske gullmyntene som er preget med maskinpreg og moderne utseende. Under ham ble alt mye mer strømlinjeformet og symbolene enklere å se. Napoleon brukte gullmyntene som symboler på sin sakte overgang til eneveldig. Først er han førstekonsul Bonaparte i Den franske republikken. Deretter er han keiser Napoleon i Den franske republikken. Så blir han keiser av Det franske riket, og til slutt får han keiserkransen til de romerske keiserne.

Hans etterfølgere var lite begeistret for ham. Ludvig XVIII var konge etter Napoleon, og han snudde demonstrativt til høyre, der Napoleon så til venstre. De franske liljene, et symbol på kongehuset, er også tilbake. Der Napoleon var slank og soldat-aktig med kort hår og harde trekk, er den nye kongen pløsete, og med gammeldags hårfrisyre bundet opp i en hestehale. Olivengrenene til Napoleon og den revolusjonære hanen beholdt han. Ludvig XVIII forsto at konstitusjonelt monarki av folkets nåde var framtiden. Hans enda mer konservative bror, Karl X, var slank og med moderne hår, men ellers var mynten identisk. Men én ting hadde de til felles. De var «Roi de France», konge av Frankrike. Dette var en konservativ revolusjon. Deres storebror. Ludvig XVI, hadde måttet erklære seg «Franskmennenes konge». Han var ikke konge av et sted, men et folk.

Louis Philippe ble satt inn etter Frankrikes minst kjente av de kjente revolusjonene – julirevolusjonen. Hans mynter var annerledes fordi han tok tegningen raskt. Han var med på å være en konstitusjonell konge, og dessuten så han til venstre. Dette var altså Napoleons retning som de tidligere kongene nektet. Han hadde også tatt tilbake eikekransen, men plassert den på sitt hode. Dette var en slags moderne krans. for en moderne konge.

Revolusjon og folkekeiser

Revolusjonen i 1848 var en av de store. Louis Philippe hadde fått mange fiender fordi han gjorde lite for å modernisere Frankrike. I stedet innførte franskmennene republikk. Dermed tok de tilbake englemynten med de kraftige republikanske revolusjonene igjen. I tillegg hadde de

Denne mynten viser Frihetsgudinnen også som en jordbruksgudinne, Ceres. Hun har kornaks i håret i tillegg til eikeblader. Eik var som kjent frihet, men kornene symboliserte brød, og dermed mat. For franskmennene var tilgangen på brød nært knyttet til overlevelse og til revolusjonen. Fasces, nå med Guds hånd, og olivenblader er på hver side av Ceres. Likheten med USAs Morgan Dollar som kom 17 år senere er neppe tilfeldig. Oliven og eik er bundet sammen, med revolusjonens valgspråk, Liberté, Egalité. Fraternité – Frihet, likhet, brorskap.

Den andre republikk varte i et nys. Allerede i 1852 fikk Frankrike en ny keiser Napoleon – denne gang den tredje.

I begynnelsen var Napoleons myntportrett relativt enkelt, men i andre halvdel av hans 18 års regime ble han mer keiserlig både i politikk og portrett. Han fikk laurbærkrans på hodet. Det ridligere mynter hadde hatt en olivenkrans – eikekransen ble for radikal – var den borte nå. I stedet så vi et staselig våpenskjold med Napoleon IIIs (og dermed den førstes) keiserørn. Bakteppet var en hermelinskappe, et kongescepter og et secepter med Guds rettferdige hånd og en krone. Dette var svulstig, og i tillegg var ørnen omringet av Æreslegionen.

Tilbake til normalen

Etter alt dette påkostede, ble det på tide å gå tilbake til normalen igjen. Englemynten kom tilbake med sin hane og sin faasces med den gudommelige hånd. Påskriften uten engelen, med Dupré, var en henvisning til den originale englemyntens gravør. Eika var tilbake, det var også republikken også i skrift.

Likevel var det mulig også for republikanerne å bli litt mye av det gode. De siste gullmyntene hadde en post-art-nouvau dame med flagrete hår, en detaljert frihetslut og eikegrenene som en slags krans. Symbolet på frihet er nesten i meste laget. Reversen viser en svært stolt hane med munnen åpen. Det er som om vi gøler at den skal gale Frankrikes fortreffelighet. Dette er en mynter som er for mye av det gode og samtidig svært vakker.