Finske mark har en interessant historie fra høy verdi til komplett revaluering. Her er historien om våre naboer enda litt lengre øst.
Finland er et land som på mange måter har paralleller med Norge på 1800-tallet. Begge var liberale land som var knyttet til mer konservative land. Begge var opptatt av egen kultur og egen selvstendighet. Samtidig var Finland ikke like skandinavisk som Norge. Derfor gikk de sin egen vei også på myntene.
Finske mark ble født som sedler
Mynter er grovt undervurdert som nasjonalsymboler. For Finland var det vanlig å bruke enten russiske rubler eller svenske riksdaler før marken, ofte side ved side. Beohvet for en felles myntenhet var stort. Dette var både fordi det var enklere å ha én myntenhet og fordi man ønsket en egen, finsk, myntenhet.
Mange myntsamlere forbinder finske mark først og fremst med gullmynter. Likevel ble de første myntene sedller. Det var en enkel grunn til det; myntverket sto ikke klar ført 1864. Fra 1864 av ble det også preget sølvmynter. Finske mark var knyttet til sølvstandard, i motsetning til Russland, som hadde gullstandard. Dermed ble ikke rubler lenger mulig som betalingsmiddel i Finland.
Selve navnet «mark» kommer sannsynligvis fra tysk, selv om tyskerne ikke innførte mark som fellesmynt før 1871, elleve år etter Finland. Mark eksisterte i Skandinavia og flere tyske delstater før den tid.
Gull og latinsk myntunion
Som sagt er det mange som forbinder finske mark med gullmynter. Disse kom først i 1878. Grunnen til det er at Finland omsider gikk over til gull i 1878. Dette ble uungåelig. Tyskland valgte gullstandard i 1873 og samme år gjorde USA og Skandinavia det samme. Gull ble dermed dominerende i stadig flere land. I 1878 fantes det også to myntunioner i Europa; den skandinaviske og den latinske. Finland valgte den latinske, kanskje for ikke å knytte seg opp mot Sverige igjen.
Dermed dukket det opp gullmynter. Det var 10 og 20 markaa som ble preget. Selv om Finland hadde stor selvstendighet innen Russland, var det den russiske tohodede ørnen som dominerte. Likevel var all tekst på finsk, bortsett fra ordet «Finland», som da var svensk. Navnet Markkaa, altså med to a-er, skyldes partitiv, et av de pussige kasus som nesten bare brukes i finsk.
Finsk borgerkrig forandret myntene
Finland hadde det langt bedre under russisk kontroll enn under svensk. De fikk et eget parlament, egen myntenhet og få restriksjoner på industriell utvikling. I 1906 ga russerne finnene spesiell stemmerett til sitt eget parlament. Finnene ga like godt begge kjønn stemmerett samtidig. Likvel var Russland selv stokk konservativt. Da Russland hadde nok med egne problemer i 1917, erklærte Finland seg selvstendig den 6. desember. Den sovjetiske regjeringen i Russland godkjente nesten øyeblikkelig selvstendigheten.
Finland var selvstendig, men skulle de følge en sosialistisk og antikapitalistisk retning eller en kapitalistisk og antisosialistisk? Det ble krig over emnet i 1917-18. Krigen mellom de røde og de hvite varte ikke lenge, men de to sidene preget sine egne mynter. De hvite, de konservative kapitalistene, valgte det vanlige motivet, men uten krone på ørnen. De røde, sosialistene, valgte trompeter og et flagg med en krans rundt. Da krigen var over, vant de konservative, og kommunistiske symboler forsvant fra myntene.
Som alle andre land, hadde også Finland fjernet seg fra sølvmynter rundt denne tiden. Da Storbritannia og USA prøvde seg på gullstandard igjen, ble Finland med. I året 1926 kom 100 markaa ut i gull. Dette var imidlertid den eneste gullmynten som kom ut, og resten var aluminiumsbronse.
Bestemorspengene ble byttet ut
Finland hadde relatvit stabil økonomi fram til andre verdenskrig, men under krigen og etterpå midt på 1950-tallet. Så ille ble det at man bestemte seg i 1963 for å bytte finske mark i nye finske mark, som tilsvarte 100 gamle mark.
Tolv år før det kom verdens første moderne OL-minnemynt ut. I 1951-52 i ga Finlands bank ut sine første minnemynter. De hadde de olympiske ringer på seg i anledning Sommer-OL i Helsinki i 1952. Det var en sølvmynt på 12 gram som tilsvarte 500 (gamle) finske mark.
Akkurat som på 1800-tallet, var imidlertid Finland klare for å bli med i en myntunion. Da konseptet ECU, en felles europeisk myntenhet, ble til, knyttet Finland seg til dette, om enn nittitallet var en vanskelig økonomisk periode. Interressant nok var Finland igjen tidlig ute. Allerede i 1991 ville de bli med på ECU, selv om de ikke ble med i EU før januar 1995. ECU ble til Euro, og i 2001 ble de siste markka-myntene preget. De gamle finske myntene ble kjent som mummonmarkka, altså bestemorsmark. Finland hadde et anstrengt forhold til sin gamle myntenhet med store endringer, både inflasjon og devaluering.
Men i 30 års tid var Markka svært populære mynter.
