, 12. februar 2018

OL-mynter – å blåse liv i en tradisjon fra Antikken

OL-mynter har en lang tradisjon som strekker seg nesten like langt som mynthistorien.

OL-mynter har holdt på helt siden antikkens Hellas, men det var et av våre naboland som tok opp tradisjonen igjen.

Fra Hellas til Helsinki

En stater, en sølvmynt, funnet i den greske byen Aspendos sør i dagens Tyrkia. Bildet viser en slyngekaster og to brytere. Triskelionen, de tre bena, var vanlig i bruk på mynter fra dette området.

Hos grekerne var OL ikke bare underholdning, det var bevis på arete, fullkommenhet. For grekerne var fullkommenhet i kropp, sjel og tanke målet for et godt liv. Olympiske leker hadde derfor en svært spesiell rolle hos grekerne som gikk utover det rent sportslige. Det ble laget minnemynter både foran OL og for å feire seirene etterpå. Disse myntene var vanlige sirkulasjonsmynter, og er blitt funnet over mesteparten av den greske kulturen i Middelhavet.

Etter grekerne ble det et langt opphold, både med OL og med mynter til arrangementet. Da de moderne olympiske leker startet opp igjen i 1896 i Athen, var det ingen offisielle OL-mynter. Det kom heller ingen de neste lekene. Faktisk måtte vi helt opp til og med OL i Oslo i 1952 for å finne det siste OL uten minnemynter. I vårt naboland i øst, Finland, hadde de imidlertid andre tanker. Den første moderne OL-mynten var relativt beskjeden. Den inneholdt OL-ringene og påskriften Olympia Helsinki. På reversen sto valøren 500 (Markka) omringet av en laurbærkrans. Dette var den første finske minnemynten, og også denne var beregnet for sirkulasjon.

 

OL-myntene tar av

Sprangridning var del av altius («høyere»)-serien til Moskva-OL 1980.
(Foto:Wikimedia Commons)

Den første moderne OL-mynten kunne fort ha blitt den eneste. De neste OL-ene greide seg uten OL-mynter, og det var først Innsbruck 1964 som hadde OL-mynt. I motsetning til den finske mynten, hadde denne en utøver på. Innsbruck-mynten viste en skihopper med Alpene i bakgrunnen på adversen. Reversen viste de ni delstatenes våpenskjold og to olivengrener. Også denne mynten var en sirkulasjonsmynt.

Innsbruck-mynten ble den første vinter-OL-mynten. Det påfølgende Sommer-OL i Tokyo markerte det første året der begge OL hadde minnemynt. Tokyo hadde imidlertid, som Helsinki, stort sett bare OL-ringene og opplysning om i hvilken by lekene fant sted. Det ble imidlertid gitt ut en minnemedalje med fire løpende friidrettsutøvere. Deretter har det kommet minnemynter i alle OL med to unntak. Verken Grenoble i 1968 eller Lake Placid i 1980 hadde minnemynter. I 1972 kom også mynter i proof.

Det ble stadig flere mynter, og allerede i anledning OL i Montreal i 1976 kom det hele 30 mynter, mot seks fire år før. I Moskva i 1980 var det hele 45, fordelt på fem grupper. Tre av dem het citius (raskere), altius (høyere) og fortius (sterkere) – mottoet til de olympiske leker. Siden har det holdt seg rundt 30 i de fleste sommer-OL, og omtrent halvparten i vinter-OL. Lillehammer-OL hadde 12 minnemynter, samtlige i proof. Motivene var en blanding mellom aktivitet og idrett. Interessant nok hoppet hopperen i OL-mynt nummer fire fortsatt med samlede ski, i en tid der resten av verden gikk over til V-stilen.

 

OL-myntene til Pyeongchang

En mulig kvinnelig skihopper ser fremover – OL i Pyeongchang er muligens siste gang kombinert bare er for menn.

OL i Pyeongchang går heller ikke av stabelen uten OL-mynter. Det er blant annet laget 15 OL-mynter dedikert til idretter. Den kanskje mest spennende av dem er den for kombinert. Kombinert er en eneste idretten der kvinner ikke deltar. På kombinert-mynten ser det imidlertid ut til at hopperen på bilde er en kvinne. OL i Pyeongchang er planlagt å være det siste OL der kvinner ikke deltar i kombinert.

Sølvmyntene har pålydende verdi 5000 won. I tillegg gis det ut to 1000 won i messing, en med maskoten Soohorang og en med syv av idrettene – kunstløp, curling, skiskytting, skeleton, aking, snowboard og ishockey. Det er også laget en messingmynt med Bandabi, Paralympics-maskoten, på. En sølvmynt med pålydende 5000 won er også laget med Paralympics-motiv på. Paralympics-symboler for fem idretter og en deltaker i kjelke-skiskyting er motivet på den.

Men foran sølv kommer gull, og fire av OL-myntene er preget i gull. To av dem er i 1 unse gull. En av dem har storbakken og normalbakken til hopprennet som motiv. Den har også en form for hologrameffekt der man kan se en skihopper forfra og fra siden. Den andre 1-unsemynten har bilde av Gangneung isarena, med et tilsvarende hologram med en kortbaneskøyteløper og en kunstløper.

To unse-gullmyntene har ikke hologrameffekt. I stedet viser den ene koreanere som benytter seg av gorosoi-ski. Skiene kan se ut som en form for gammeldagse stumpeski, og har en lang tradisjon i Gangwon-provinsen. Den andre viser jwibulnori, en tradisjon der barn kaster små bøtter med ild rundt i sirkler for å rengjøre området fra rotter og andre skadedyr.

Slik er altså myntene fra Sør-Korea del av en lang tradisjon som strekker seg nesten 2500 år tilbake i tid – å minnes olympiske leker på penger.