I slutten av mai drar Tore Strømøy og Sturla Ellingvåg til Kasakhstan. Og nå handler det om å finne seg selv. Og resten av Europas vugge. Og litt om å oppleve selve Kasakhstan.
Den øyeblikkelige forbindelsen mange nordmenn har til Kasakhstan er langrenn og Borat. For Sturla Ellingvåg og Tore Strømøy handler turen om noe helt annet. I samarbeid med Expertreiser arrangerer de en temareise for å finne opprinnelsen til den indoeuropeiske befolkningen. For mye peker på at dette store landet kan ha vært opprinnelsen til dagens nordmenn. Vel, sånn omtrent.
Tore oppdager seg selv
For de som husker vår artikkel om Sturla Ellingvåg tidligere, er det neppe overraskende at DNA er involvert. Han har sikret seg DNA-prøver av både ham og Tore Strømøy, og kom fram til et oppsiktsvekkende resultat.
– Tore er «herrefolket», sier Sturla med et smil. – Jeg stammer fra bønder. Vi hadde tatt over det som nå er Norge fra fangstfolkene. Så kom nomadefolket fra steppene og tok over for oss. De styrte, mens vi jobbet på jordene.
Tore selv har et avslappet forhold til opphøyelsen.
– Man tror man vet hvem man er, og så kommer han og snur opp ned på det. Jeg synes det var veldig interessant, sier han om da Sturla tok kontakt. De to har kjent hverandre en god stund, men det var først nå Sturla tok initiativ til å bli kjent med Tores genealogiske bakgrunn.
– Jeg hadde tatt tester før. De tok meg tilbake til Afrika. Dette var nytt. Det er også spennende å gjennomføre testene i praksis. Før trodde jeg at jeg alltid kom herfra [Trondheim, red. anm.], kanskje jeg føler meg mer hjemme der?
Det spørs. Rosenborg-drakten pryder bakgrunnen på kontoret til Tore Strømøy i Trondheim. Likevel er det klart at reisen kan by på overraskelser.
Når det er sagt, er Tore klar for å oppleve Kasakhstan. – Det blir første gangen min. Dette blir en spennende reise, og DNA-reisen med han her [Sturla] som kan så mye blir som ekstra krydder. Skal jeg ta kontakt med Vladimir Smirnov?, sier han i spøk.
Et hestens folk
I motsetning til Strømøy, har Sturla Ellingvåg vært i Kasakhstan før. Og han kjenner godt til at befolkningen der har andre måter å tenke på.
– For dem er et par tusen år ingenting. Vi er som brødre for dem. De sa til meg at de var nomader til hest, og vi var nomader til sjøs.
Selv om Tore Strømøy er kjent for kappgang, var hans forfedre mest vant til hest. Originalt var de skytere, et nomadisk folkeslag som kan ha vært de første som temmet hesten. Og hesten har spilt en viktig rolle i hele kulturen, fra underholdning til mat.
Skyternes fascinasjon for hester gjorde at de raskt kom i kontakt med mange folkeslag de møtte på veien. De hadde sterke bånd til andre folkegrupper i Sentral-Asia. Mer overraskende er det kanskje at de sannsynligvis var opphavet til både grekerne og romerne. Det som uansett er sikkert, er at de var svært nær i slekt med begge.
Skyterne var forløperne for mange folkeslag som i dag regnes i den indoeuropeiske språkgruppen. Det har vært nære bånd vestover mot Europa. Samtidig ble det også god kontakt østover mot Kina og etter hvert et annet hestefolk, mongolene.
– De lå jo på Silkeveien, så det var naturlig for dem, sier Ellingvåg.
Vikingtiden lengre enn tidligere antatt
– De var før gamle Hellas. [Den egyptiske faraoen] Tutankhamon kan ha stammet fra skyterne. De reiste mye fram og tilbake, og Egypt var intet unntak.
Selv om han snakker om sivilisasjoner, er Ellingvåg lite begeistret for merkelapper. Inndelinger som vikingtiden, merovingertiden, jernalderen og bronsealderen er ifølge ham mer til hinder enn til hjelp.
– Det blir mer og mer utfordrende å skille vikingetiden fra merovingertiden i Norge og Danmark og vendeltidne i Sverige, sier historikeren. – Vi ser mange spennende koblinger mellom bronsealderen, jernalderen og til og med tidlig middelalder.
Kort sagt betyr det at vikingtiden på mange måter kan være mye lengre enn «bare» 793 til 1066. Handelen startet mye tidligere, og kontakt med andre nasjoner var vanlig lenge før Lindisfarne. Og samtidig blir skillet mellom bronsealder og jernalder langt mer glidende.
Kasakhstan – eplenes land
At nomadekulturen sitter i Kasakhstan er ikke vanskelig å få med seg. Navnet betyr «stedet til de vandrende», sånn omtrent. Mange av tradisjonen bærer preg av dette. De har flere sporter og aktiviteter knyttet til hest.
Det er også en annen ting som er nærliggende for Kasakhstan – epler. Ryktene vil ha det til at det var i Kasakhstan at epler først dukket opp. Man kan finne villepler der. Navnet på den største og muligens mest kjente byen, Almaty (Alma Ata på russisk) betyr «landet med mange epler». Neste gang man tar en bit av et eple fra Hallingdal, er det en direkte lenke til Kasakhstan.
Og dette er altså i tillegg til at de er gode i langrenn. Smirnov, Tsjebotko og ikke minst Poltaranin er stolte representanter. Landet har mye snø, mange fjell, ekte epler og sannsynligvis opprinnelsen til de indo-europeiske folkeslagene.
Så kanskje Tore Strømøy kanskje føler seg hjemme likevel? Det finner vi ut i slutten av mai.
