, 3. august 2018

Ellingvåg på DNA-jakt på vikingkonger

Bayeux-teppet to langskip, syvemenn og syv hester.
Det var store folkevandringer fra Skandinavia. Her bilde av normannerne i langskip fra Bayeux-teppet.

Sturla Ellingvåg er en ekte moderne eventyrer. Med en slags Tor Heyerdahl-Indiana-Jones-Jurassic Park-blanding kaster han seg ut på spennende turer og samler DNA fra de merkeligste steder.

Ellingvåg tilhører en ny gruppe vitenskapsmenn som vil avdekke nye historiske sammenhenger gjennom studie av DNA. Vi tok en prat med ham på ikke-fullt-så-eksotiske Tveita Senter.

 

Følger folkevandringen

Det er hovedsakelig to områder Sturla Ellingvåg nå er særlig opptatt av. Det ene er Skandinavias betydning i Europa i folkevandringstiden (ca 400 til 550 e. Kr). Da dro mange folkeslag fra Norge, Sverige og Danmark nedover Europa og bidro til folkeforflytninger kontinentet aldri har sett hverken før eller senere. Gotere, vandaler, herulere, lombardere, burgundere og mange andre kom fra Skandinavia og områdene rundt. De bidro blant annet til Romerrikets fall. Ellingvåg er interessert i å studere mulige sammenhenger mellom de skandinaviske folkegruppene fra folkevandringstiden og senere vikinger.

– Norges kontakt med Europa var tett i flere hundre år før vikingtida, sier Ellingvåg. Kanskje kan vi vise at vikingtida bare er en fortsettelse på en flere hundreårige tradisjon der norske krigere gjorde seg gjeldene i Europa, der det er kontinuitet i folkegruppene som dro ut i folkevandringstida og vikingtida.

Men Ellingvåg er også veldig interessert i normannerne. Dette var vikingene som kom nordfra og slo seg ned i Normandie fra slutten av 800-tallet. Her etablerte de etter hvert et eget kongedømmet. Med utgangspunkt i Normandie dro de videre og tok England i 1066. Mindre kjent for mange nordmenn er det at normannerne også tok kontroll over Sør-Italia utover 1000- og 1100-tallet – på det meste sånn omtrent foten sør for Roma, inkludert hælen og ikke minst Sicilia. Normannerne var i sin tid en av de mektigste og rikeste slektene i hele Europa.

 

Drømmen lever fortsatt

Sturla Ellingvåg Ole Bjørn Fausa fransk katedral
Sturla Ellingvåg var godt fornøyd med samarbeidet med Samlerhuset i Normandie, om enn resultatet ikke var ideelt.

Det var nettopp i anledning Normandie Ellingvåg gjorde seg mest kjent for våre lesere. Med støtte av blant annet Samlerhuset, dro han, Ole Bjørn Fausa og flere fra Samlerhuset på leting etter Gange-Rolv opphav i Normandie. Håpet var å hente hjem arvemateriale som kunne bevise at Gange-Rolf var norsk og ikke dansk, og fastslå at Snorre Sturlason hadde rett i hans geografiske opphav.

Under ledelse av Ellingvåg fikk forskningsstiftelse Explico tillatelse til å åpne to sarkofager i en krypt i katedralen i den lille byen Fecamp i Normandie. Gange Rolfs grav ligger i denne katedralen, men det har lenge vært kjent at graven er tom. Levningene etter hans to etterkommere Richard den fryktløse og Richard er derimot bevart, og det var målet for ekspedisjonen.

-Det var en spesiell opplevelse da vi åpnet krypten og skjelettene kom opp i dagen, forteller Sturla. Flere tenner og en stykke av et lårben ble hentet ut under kyndig ledelse av professor Per Holck fra universitetet i Oslo. Materialet ble sendt til laboratorier i henholdsvis Oslo og København.

Men resultatet ble denne gang ikke slik man håpet på. -Når man forsker på tusen år gammel historie går ikke alt som man alltid planlegger, sier Sturla Ellingvåg.

Det viste seg at det ene skjelettet var fra om lag 200 år før Kristus tid. Det andre var fra 700-tallet, mer enn to hundre år før Rikardenes tid.

– Det var nok under rekonstruksjon at ting er blitt flyttet på i kirken, sier Ellingvåg. -Før 1000-tallet var ikke ting så interessant for dem. Det var rundt da normannerne ble kristne, og de hedenske forfedrene var ikke så viktige for kirken.

Selv om de to sønnesønnene til Gange-Rolv ikke lå på plass, har ikke Sturla gitt opp håpet.

– Det betyr bare at vi må ha bedre metoder. Drømmen lever fortsatt.

 

I Heyerdahls fotspor

Sturla  studerte historie i Trondheim. Der sto verken vikinger eller DNA høyt i kurs. Likevel var det nettopp dette Sturla valgte å kaste seg over. Og dette skapte interesse fra flere kanter. Selv i en tid der tverrfaglig forskning ikke var vanlig.

Da dotcom-krisen kom rundt årtusenskiftet, dro Sturla på verdensomseiling, og dette var begynnelsen for eventyreren. Hans personlighet, stil og kunnskap tiltrakk seg sponsorer. Blant annet fikk han samme sponsor som Thor Heyerdahl etter at han døde; skipsreder Fred Olsen. Ellingvåg har fulgt i fotsporene til den uortodokse forskeren til Kanariøyene, Påskeøya, Azov, Atlasfjellene, Kasakhstan og Aserbajdsjan. Der har han samlet DNA som styrker flere av Heyerdahls teorier.

Mens han har jobbet med disse stedene, sjekket han ofte mange graver og mange levende menneskers DNA. I det siste har imidlertid fokuset beveget seg mot enkeltgraver og enkeltskjebner. Og tverrfaglig forskning, særlig i Universitetet i København, under den myndige hånden til professor Eske Willerslev.

 

Nær oppsiktsvekkende resultat

leger forsker professor Eske Willerslev i midten
Professor Eske Willerslev, til venstre, samarbeider med Sturla Ellingvåg for å oppdage DNA-hemmeligheter i middelalderen.

Normannernes etterkommere gjorde det stort mange steder – ikke bare i Normandie og England. Faktisk greide normanner-familien Hauteville å beseire muslimene og bli kronet av paven til konger over Sicilia. De hadde så mange penger og så mange folk etter å ha jobbet som leiesoldater at familien bygget et dynasti som regjerte over Sicilia og deler av Italia i flere generasjoner. Først som baroner, så, fra 1130, som konger. Nå leter Sturla etter DNA-bevis på noen av de første som dro ned dit.

– Dette var en av de mest suksessfulle leiesoldatfamiliene i verden, sier Sturla. Og dette vel vitende at han dermed sammenlikner dem med den mektige Sforza-familien i Milano og med Harald Hardråde.

– Jeg er nær et oppsiktsvekkende resultat med lenke til Norge, sier han.

Men mer kan han ikke si. Vi får bare vente og se. Snart kommer det ut en bok om emnet, og denne vil avsløre mye spennende. Sturla gleder seg til den er ute. Ikke det at han ikke har andre ting å gjøre.

– Frittstående forskning er vanskelig å finansiere. Jeg har derfor gjort en avtale med Expert Reiser om å arrangere turer til områder jeg kjenner godt til, sier Ellingvåg. Her vil han ta seg historiehungrige reiselystne som vil være med på turer utenom det vanlige. -Overskuddet går til mitt vitenskapelige arbeid, sier Ellingvåg. Allerede til høsten er det planlagt turer til både Normandie og Sicilia. –Jeg er takknemlig for at Samlerhuset hjelper meg å spre informasjon om turene, sier Ellingvåg.

Og undertegnede kan skrive under på at det helt sikkert blir en spennende opplevelse litt utenom det vanlige.

 

Her kan du lese mer om Sturla og historiereisene til Expert Reiser.