Diana er minnet med en mynt preget i Humanium Metal. En mer passende kombinasjon av mynt og metall skal man lete lenge etter.
Prinsesse Diana ville ha blitt 60 år i 2021 dersom hun ikke døde tragisk i år 1997. Nå minnes hun på en mynt som er i tråd med hennes veldedige arbeid.
Diana minnes med nedsmeltede illegale våpen
Humanium Metal er en legering av diverse nedsmeltede illegale våpen fra konfliktområder. Disse konfliktområdene er flere steder i verden, men spesielt i Mellom-Amerika. Metallet skal bare brukes til fredlige objekter. IM Sweden, som står bak metallet, er nøye med hvem de samarbeider med. Samlerhuset-gruppen ble den første numismatiske samarbeidspartneren deres. Samlerhuset Norge utga en medalje i Humanium Metal som æret flagget og fredlig nasjonsbygging. Nå har IM Sweden utvidet samarbeidet til London Mint Office for å få preget denne minnemynten.
Humanium Metal er relativt vanskelig å prege, og det krever moderne verktøy og god kunnskap. Det var derfor et lite gjennombrudd at Det norske Myntverket fikk prege en medalje av det. Nå har London Mint Office lyktes å samarbeide med Tower Mint om å lage en minnemynt til Diana.
Fredforkjemperen, moren og fornyeren Diana minnes
Diana var selv opptatt av å ødelegge destruktive våpen, især landminer, for å hidre at uskyldige liv gikk tapt. Hennes innsats var avgjørende i å skaffe global oppmerksomhet rundt dette ødeleggende våpenet. Det var neppe tilfeldig at kampen mot landminer ble kronet med Nobels fredspris samme år som hun gikk bort.
Som prinsesse tilhørte hun et langt mer moderne tankesett enn det som var vanlig på tidlig 1980-tall. For mange ble hun prinsessen som brøt ned de store barrierene mellom kongefamilien og folket. For oss nordmenn var jo dette i seneste laget, ettersom vi allerede med Haakon VII, og spesielt Olav V hadde en folkeliggjøring av kongehuset. Samtidig var det britiske kongehuset langt mer tradisjonsrikt og tungrodd. Hennes innsats som mor er også viktig. Hun valgte bevisst å gjøre sine to sønner klare over hvordan folk nederst i samfunnet hadde det. I en tid der AIDS og HIV ble sett på med ekstreme fordommer, var hun en talsperson for dem. Hennes sønner fikk møte AIDS-syke, hjemløse og andre som hadde havnet på skråplanet. Med henne ble kongehuset noe mer enn pomp og prakt. Det forandret seg til et kongehus som så og brydde seg om folket.
