Christopher Columbus preget den første minnemynten i sølv utgitt av USA i anledning 400-årsdagen siden han oppdaget Amerika. Dette ble starten på en lang liste med minnemynter, og gjenoppdagelsen av en glemt sjømann.
I dag vet alle at Christopher Columbus «oppdaget» Amerika, eller i det minste gikk folk til å vite om det. Men visste du at det ikke alltid var sånn? Og at Columbus måtte «frem fra glemselen»?
Columbus og den flate jorda
Christopher Columbus oppdaget riktignok Amerika i betydning at han gjorde området kjent. Han hadde også ordnet seg en avtale med Spanias dronning som gjorde ham svært rik. Så god var avtalen at spanske monarker forsøkte å komme seg unna den. De fikk ham til og med arrestert for brutal behandling av urbefolkningen, noe som stort sett andre nybyggere drev med. Han ble frigitt, men fratatt mange rettigheter. Deretter ble han i stadig større grad glemt.
Dette gjaldt helt til 1828. Da skrev den amerikanske forfatteren Washington Irving verket «A History of the Life and Voyages of Christopher Columbus». Som et historisk verk kan det knapt kalles særlig presist, men det skapte myten om Columbus. I denne myten trodde alle i Europa at jorden var flat, og Columbus skulle bevise det motsatte. Verket kom i fire bind, og inneholdt mye annet, blant annet observasjoner etter Irvings møte med den tyske vitenskapsmannen Alexander von Humboldt. Likevel er det gjenoppdagelsen av den genovesiske sjøfareren og troen på at man i middelalderen mente at jorden var flat som best huskes.
For ordens skyld, ingen trodde at jorden var flat. Alle visste den var rund, inkludert vår helt. Men dette var altså historien til Washington Irving, og dette ble en bestselger. Dessuten, til Irvings forsvar, var historie som fag nettopp i ferd med å utvikle seg. De strenge kravene som Leopold von Ranke hadde, var ganske nylig kommet ut.
Verdensutstilling i hans ære
Historien rundt oppdagelsen av Amerika fikk dermed ny interesse blant amerikanere. Columbus framsto som en amerikaner, en som brøt med etablert og gammeldags europeisk tankegods. Dette passet med amerikansk nasjonalisme, de var nye og moderne, Europa gammelt og utdatert. Det å kunne latterliggjøre middelaldersk tankegods – Spania var ingen større tilhenger av renessansen – var bare et bonus. Selvfølgelig trodde europeerne at jorda var flat, og selvfølgelig ble Amerika oppdaget av oppegående mennesker.
Det var lett å motbevise dette. Columbus brukte sjøkart tegnet av kartografen Toscanelli, som viste at jorden var rund. Problemet med disse kartene var at de undervurderte avstanden mellom Europa og Asia vestover. Det var dette, og ikke troen å en flat jord, som gjorde at folk ristet på hode av planene til våre genovesiske venn.
Det til side, gjenoppdagelsen av sjøfareren som skapte interesse for Amerika skapte stor interesse. Dette falt sammen med en periode der industri og oppfinnelser var i høysetet. I 1851 ble verdens første verdensutstilling arrangert i Crystal Palace i London. To år senere kom en i New York. Flere av disse utstillingene hadde store betydninger industrielt eller arkitektonisk. Til hundreårsutstillingen for den franske revulosjonen i 1889 ble or eksempel Eifieltårnet bygget.
I 1893 skulle det arrangeres en i USA, og Chicago vant valget. Temaet var nå Columbus, skjønt verdens første pariserhjul fikk nok mer oppmerksomhet.
Det vanskelige motivet
Til denne verdensutstillingen ble det preget en mynt. Mynten kom faktisk ut året før verdensutstillingen, i 1892. Det passet i og for seg best, for det var da det var 400 år siden ekspedisjonen.Nå, ironisk nok ble det framstit en globus på reversen, et eksempel på den flate jorden som ikke eksisterte før Irving skrev om den. Ellers var det bilde av «Santa Maria», flaggskipet på reisen til Amerika i 1492. Denne reversen var for øvrig designet av George T. Morgan, som ga oss morgan-dollaren.
Langt vanskeligere var motivet av Columbus. Det eksisterte faktisk ingen samtidige motiver av ham. Det nærmeste var et bilde fra 1519, tretten år etter at han døde. Motivet ble derfor i stedet en god blanding mellom de 71 portrettene som ble framstilt – ingen av hvilke matchet beskrivelsen av ham. Beskrivelsen var for øvrig av en mann med rødlig eller mørkeblondt hår.
Den første minnemynten
Så var denne mynten den første amerikanske minnemynten? Nja. Det finnes en gullmynt fra 1848 som hadde CAL skrevet på seg. Dette er rent formelt en minnemynt fordi den er preget til anledningen. Imidlertid er det ikke en minnemynt med eget motiv. Der kom verdensutstillingsmynten som den første minnemynten.
Det tok kort tid til den neste. I tillegg til at Columbi mynt ble preget i 1893, kom det også opp en mynt med hans arbeidgiver, dronning Isabella samme år. I 1899 ble en preget, men med årstallet 1900, med general Lafayette som motiv. Lafayette var en fransk general som kjempet med amerikanerne for selvstendighet. Han var svært nær George Washington. Dereteter kom det to-tre i 1900-årene og 1910-årene, før det eksploderte i 1920-årene.
For tiden er et av de mest populære TV-programmene «Skal vi danse». Nøyaktig hvor dette navnet kommer fra, kan man undre seg, men det er en tilknytning til Irvings fortellinger. I 1937 kom filmen «Shall we dance», en av flere filmer med steppedansingens gudforeldre, Fred Astaire og Ginger Rogers. Sistnevnte synger en sang som heter «They all laughed». Åpningslinjen var at «They all laughed at Christopher Columbus when he said the world was round».
Det gjorde de altså ikke. De lo fordi han ikke skjønte hvor stor den var.
