Christian 7 hadde et myntsystem som forteller ganske mye om tiden han levde i. Først og fremst at det var en kaotisk tid med sølvmangel.
Selv om det kan virke forvirrende med de mange valørene under dansketiden, var det visse regler man fulgte. I det minste fulgte man dem helt til under Christian 7. Der begynte ting å bryte opp. Sannsynligvis uten kongens kjennskap eller interesse.
De merkelige brøkene
Vi har tidligere skrevet om specie og kurant. Kort fortalt var det høye krav til sølvvekten i speciemynter, men det ikke var så nøye med kurantmynter. Kurantmynter kunne komme i en rekke valører, mens speciemynter var enten i en, en halv, en fjerdedel eller en åttendedel.
Helt til Christian 7. For under ham ble det innført nye valører. For på slutten av århundret fikk han preget både 1/3 og 2/3 speciedaler. Ingen av disse eksisterte tidligere, og de ble ikke innført i Danmark.
Merkeligere var 1/5 speciedaler. Dersom man oversatte, ville det ha tilsvart 19,2 skilling. Men det var ikke det eneste rare med den. For den hadde bare 687/1000 sølv, men likevel nok sølv til å være en femtedels speciedaler.Den sto også oppført som fire stykker riksdaler kurant. Altså var den både kurant og specie på en gang!
Forvirringen ble komplett da han også ga ut en 1/15 speciedaler. Denne hadde bare 500/1000 sølv, men også denne hadde nok sølv. Dette betyr at i renhet var begge disse for tiden merkelige brøkene bedragerske, men sølvverdi var de helt riktige.
Reisedaleren og kobbermynten til Christian 7
Før vi fortsetter, er det viktig å beskrive Christian 7 i sin tid. Han fikk en streng oppdragelse, og det kan ha formet ham. Han var lite interessert i statsanliggende, og brukte mye tid på å feste. Han hadde skarpe øyeblikk, men også en ødeleggelsestrang. Resultatet ble at han fra 1772 av ble satt mer og mer ut av spill. I 1784 var hans sønn regent, og Christian hadde knapt noen makt igjen.
Som kongene før ham, fikk Christian 7 utgitt reisedaler. Reisedaler var mynter preget i København beregnet på reisene til Norge. Men selv om Christian 7 fulgte tradisjonen om å prege reisedaler, var hans likevel unike.
For det første var dette riksdaler kurant. Vi gjentar: Christian 7 hadde som eneste konge latt prege en hel dalermynt som ikke var specie, men kurant. Nå var uansett reisedalerne ikke helt «ekte», de lå gjerne på 22,48 gram. De var uansett «bare» til bruk i Norge. Skjønt Christian dro ikke engang dit. Det gjorde sønnen hans, som regjerte mens han selv var uskikket.
I denne utgaven var imidlertid sølvinnholdet redusert til 20,63 gram. Dette tilsvarte faktisk mengden sølv man kunne forvente å få om man vekslet inn skilling. Dersom man brukte toskilling som standard. Skillingen var notorisk underlødig. Den skulle ligge på 21 gram sølv, men lå som oftest på 14. Det problemet hadde ikke skillingen «fra 1771». Denne skillingen ble preget i bronse, og ble preget lenge etter 1771. Historien er så bisarr at vi lagde et eget blogginnlegg om det.
Sølvmangel som motiv?
Hva var grunnen til disse merkelige avgjørelsene? Vi vet at noe var preget av sølvmangel. Kongsberg ble fort ulønnsom, og jo lenger fra 1628 man kom, jo vanskeligere var det å få sølv.
Problemet er at mens sølvmangelen gjorde at man preget bronsemynter med årstallet 1771 langt ut på åttitallet, foregikk det også annen preging. Handelsmynt, såkalte piastere, ble preget på bestilling av Danske Asiatiske Kompani i 1777. I tillegg ble 12-skillinger beregnet på Vestindia preget i Kongsberg i 1790. Disse lå på 903/1000 sølv, noe av det høyeste preget.
Sølvmangel forklarer imidlertid ikke den merkelige inndelingen i nye brøker. Når vi legger til at arveprinsen hadde flere reisedaler igjen fra reisen som han ga i gave, kan man lure på om det var unødvendig å vanne dem ut.
Spennende er historien uansett.
