Carl XV har en av de mest spennende myntrekkene i norsk numismatisk historie. Det handler om medaljer, konflikter og speciedaler. Og en helt ny hobby i Norge.
Carl XV (1859-1872) var glad i Norge, glad i øl og med hjertet på rette stedet. Blant kongene våre er han blant de mer undervurderte og mest elskede av folket. Han har også en spennende mynthistorie med flere høydepunkter.
Raskt om Carl XV
- Han var også kjent som Karl IV i Norge ettersom vi ikke hadde hatt flere enn tre Karl før ham.
- Sverige på sin side hadde hatt åtte Carl før ham. De resterende seks Carl-ene ble funnet på for å trekke den svenske kongerekken tilbake til Syndfloden. Dermed er Carl enten den fjerde, den niende eller den femtende, avhengig av hvordan man teller.
- Han ble regnet som svært kjekk.
- Han var glad i å feste, og hadde mange elskerinner. Hans kone ble for kjedelig og ikke nær pen nok for ham.
- Han var en hobbymaler og en hobbydikter, men lyktes ikke spesielt godt med noen av delene.
- Carl var glad i Norge, og likte å reise, spesielt i naturen. Han tok ofte med seg skissebøkeene.
- Kongen var opptatt av skandinavisme, og hadde et godt forhold til Danmarks konge, Fredrik VII.
- Det ble et stort slag for ham da Norge og Sverige ikke hjalp Danmark da Preussen og Østerrike angrep danskene.
- Han prøvde å gi Norge i morgengave å fjerne det forhatte stattholderembetet, men det gikk ikke. Også dette ble en skuffelse for ham.
- Carl XV og hans bror, Oscar, kom ikke overens. Da Carl XV lå for døden, hadde han ikke fortalt broren at han var døende. Oscar fikk først vite om det på Carl XVs dødsdag.
De første myntene til Carl XV
Myntene som ble utgitt med Carl XVs portrett har en interessant og spennende historie. Det var i utgangspunktet ikke behov for så mange mynter i begynnelsen. Hans far, Oscar I, hadde fått prege mange nok mynter til å dekke det største behovet. Derfor ble det ikke preget mynter i Carl XVs første år, i 1860. I 1861 startet myntpregingen igjen. De første myntene som ble preget, var blant de mest spesielle myntene i norsk historie – Stortingsmyntene. Dette var mynter som myntvesenet preget spesielt til å ligge under grunnsteinen til Stortinget. Deretter preget de like mynter til sirkulasjon, bortsett fra at de ikke hadde en B under kongen. I 1861 kom beskjedne 43 800 av 1 speciedaler og bare 500 av 1/2 speciedaler. Det var 2500 tilsammen av 12 skilling.
Kunstneren Brynjulf Bergslien sto bak design av myntene. Han hadde tatt gravørstudier for å tjene til livets opphold, men ville helst bli billedkunstner. Han hadde gjort bemerket som medaljegravør, og laget et utkast som mye senere skulle bli «Medaljen for lang og tro tjeneste«. Bergslien var den eneste nordmann som kunne ta jobben. Han laget først design til Carl XVs kastemynt. Det vil si, det var verken mynt eller prosjektil. Det ble i stedet en medalje spesiallaget for anledningen, og levert ut til spesielle gjester. Denne hadde et høyt relieff, noe som var helt i orden for medaljer.
Langt verre ble det da Bergslien laget et høyt relieff på myntene fra 1861. Dette åpnet en kjent konflikt i myntverdenen. Mynter med høyt relieff ble ansett som problematiske av myntverket og finansdeartementet. Det var vanskelig å stable dem oppå hverandre. Dessuten var de så høye at myntekspertene mente at de minnet mer om medaljer. Man så den samme konflikten med den amerikanske St. Gaudens-mynten.
Kullrich tar over
Bergsliens motiv ble riktignok flatet ned noe til myntene som ikke endte opp under Stortingets grunnstein. Likevel var det ikke nok. I 1864 ble designet erstattet. Den prøysiske gravøren jobbet på oppdrag fra Norges finansdepartement, men forlot aldri jobben sin.
Kullrich og Bergslien hadde begge jobbet med Carl XV før de begynte med mynter. Bergslien lagde sin medalje som var laget som om det var en litt markant mynt. Kullrich på sin side fikk preget en skikkelig medalje der kongen framsto majestetisk. Dette skyldtes oppgaven de fikk, ikke forskjellig teknikk eller evner.
Likevel var Kullrich bedre på én ting enn Bergslien. Han visste utmerket godt hva arbeidsgiveren ville ha. I den nye varianten fikk Carl XV en behandling der håret og skjegget var mer bølgete, og ikke like detaljert. Ørnenesen hans ble nedtonet noe. Ansiktet var markant større og noe bredere. Myntene kunne lett stables, og motivet av kongen ble muligens ikke slitt så raskt.
Slutten av en periode – og begynnelsen av en hobby
Kullrich var ansvarlig for pregemønsteret utover. Det betyr at den siste speciedaleren, fra 1869, ble preget med hans mønster. Oscar II ga også ut enkelte mynter med den «gamle» valøren, inkludert de spesielle halvspeciedalerne. Likevel var det nesten et klart skille mellom de to brødrene, der Carl var speciedaler og Oscar kroner.
Det var under Carl XV at vi fikk økt interesse for myntsamling i Norge. Myntsamling hadde vært forbeholdt de aller rikeste tidligere, men på 1800-tallet preget man mynter i langt større antall. Myntene var også identiske med hverandre, og de ble lettere å systematisere. En av grunnene til at vi har mange godt bevarte mynter fra Carl XV er at disse var de første mange samlet på.
Drama i kulissene, avslutningen av en era med speciedaler og starten på numismatikk snakker for seg selv. Vi kan trygt plassere Carl XVs mynthistorie som en av de mer interessante i norsk numismatisk historie.
