Brexit, navnet på Storbritannias utgang fra EU, skulle etter planen skje i dag – før den ble utsatt. Dette er imidlertid ikke første gang Storbritannia har et anstrengt forhold til resten av Europa.
Er Storbritannia en del av Europa? Dette er et komplisert spørsmål, og Storbritannia selv gir ingen klare beskjeder. Det vil si, de gir klare beskjeder – i alle retninger.
Den første Brexit – i Romerriket
Den første gangen vi med sikkerhet kan si at britene protesterte mot Europa var på 200-tallet. Det var en viss Carausius som sto bak det hele. Carausius var, upassende nok, en belgier. Skjønt, denne utgaven av Brexit var ikke en protest mot Brussel, men mot Roma. Romerriket var da allerede ganske byråkratisk oppdelt. Det var to keisere (augustus), en i vest og en i øst, med hver sin underkeiser (cæsar). Carausius selv var en dyktig soldat i den romerske hæren, og han fikk i oppdrag å bekjempe pirater i Den engelske kanal. Onde tunger ville ha det til at han samarbeidet med piratene, og før man visste ordet av det, ble han dømt for forræderi. I stedet for å bli funnet skyldig og henrettet, brøt han med Roma.
Propaganda og forræderi
Tanken var grei, Carausius ville ikke egentlig bryte med Romerriket. Han ville helst bare bli anerkjent som medkeiser av Britannia og deler av Gallia. Nå, hva enn man tenker om Romerriket, var de ikke glade i kompromisser. De gikk til krig mot Carausius, men dårlig vær eller Carausius’ dyktighet gjorde at det ble fred.
Carausius markerte dette med ekte britisk propaganda på myntene. Restitutor Britanniae (Britannias gjenskaper) og Genius Britanniae (Britannias ånd) var blant myntene. Det er ikke langt fra disse argumentene til argumenter vi har hørt i Brexit-debatten. Dessverre for ham mistet han områdene i Gallia, og finansministeren hans, Allectus, drepte ham. Allectus ble senere bekjempet av Constantius den bleke – faren til Konstantin den store.
Nylig ble det oppdaget en Allectus-mynt i Kent. Da den gikk under hammeren i juni, ble den solgt for £552 000. Det er omtrent 6,7 millioner kroner.
Middelalderens tilnærminger – Frankrike er britisk
Storbritannia ble til slutt selvstendig, men ikke så frivillig. Romerne måtte trekke seg ut av øyriket, selv om britene ønsket at de skulle bli der. Deretter var Storbritannia splittet, samlet og splittet igjen helt til de ble invadert av Vilhelm Erobreren. Deretter begynte problemet – for nok en gang var England og Frankrike involvert. På 1100-tallet giftet Henrik II av England seg med Eleanor av Aquitaine. Han var selv greve av Normandie og hertug av Anjou. Dermed tilhørte en stor del av Frankrike det engelske kongeparet. Dette varte ikke spesielt lenge etter kongeparet, og til slutt ble alt fransk igjen.
Helt til 1338, da Edvard III kom fram til at han var Frankrikes naturlige arving. Dette startet Hundreårskrigen. I 1427 utga Henrik VI en såkalt Angelot, eller en gull-engel. Dette var en mynt med bilde av det engelske og det franske riksvåpen. Selv om krigen langt fra var over, var beskjeden klar: Gud støtter et samlet England og Frankrike – under engelsk konge.
Briter kan det med å provosere.
Brexit på forhånd
Dette var altså to historiske eksempler. I 2019 kom et nytt numismatisk eksempel av den pussige arten. Brexit skulle skje etter planen den 29. mars. I den anledning ble det preget en håndfull 50p-mynter med den datoen. Skriften var «Friendship with all nations». Storbritannia forlot som kjent ikke EU den datoen.
Da Brexit ble utsatt til 31. oktober, skulle man tro at man viste mer forsiktighet. Dengang ei. Finansminister Sajid Javid satte igang preging av tre millioner nye mynter. Disse hadde teksten «Peace, Prosperity and Frienship with all nations«. Imidlertid ble det bestemt at Storbritannia ikke skal forlate EU i dag.
Ny dato er 31. januar 2020. Vi gleder oss til det nye myntutkastet allerede.
