Det å finne en gullmynt ser ut til å bli stadig vanligere. I Norge, Storbritannia og Israel ble det funnet numismatisk interessante mynter med hver sin spennende historie.
To av myntene tilhører antikken, mens den siste, funnet i Norge, er fra renessansen. Den ene mynten tilhørte en Brexit-keiser. Den andre hadde snill, belest og manipulert bysantinsk keiser som myntherre. Den tredje ble preget i Nederland i en tid der det var stille før stormen. Ettersom gullmynter var mer sjeldne i sirkulasjon, er de også relativt godt bevart.
Halv tysk-romersk mynt funnet i Norge
Vi begynner med den sistnevnte, som også er den nyeste. Jan-Andrea Skov-Skov Fredriksen fant en halv gullmynt fra 1534 ikke langt fra Vennesla på Sørlandet. Gullmynter, eller mynter i det hele tatt, var sjelden vare i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Riktignok hadde Hans startet preging av norske mynter, men det var i svært beskjedent omfang. Vi vet fra tidligere at en italiensk og en bysantinsk kilde begge beskriver Bergen som myntløs på midten av 1400-tallet. Bergen var den store handelsbyen og Norge største by da. Nettopp funn av en utenlandsk gullmynt er tegn på at det i det minste en åtti år senere foregikk handel med mynt. Det at mynten er funnet på Sørlandet betyr også at dette ikke bare var et fenomen i storbyene.
Selve mynten er også spennende. Mynten er preget i Nederland da landet tillhørte Det tysk-romerske rike. Mynten er fra 1534, rundt da Nederland tok over fra hanseatene som Norges viktigste handelspartner. Nederland hadde sammen med Flandern i Belgia skapt en tradisjon for handel og høy produksjon av varer. I denne tiden slo reformasjonen rot mange steder i Europa, men Nederland forble urørt. Det skulle først ta 30 år til før Nederland ble beveget av Jean Calvin. Da kjempet de i åtti år for selvstendighet og ble en stormakt på havet. Da denne mynten ble preget var stormakten bare i støpesjeen.
Den leseglade keisers gullmynt
Neste stopp er Israel. Tre elever fra niendeklasse fant en hel bysantinsk mynt fra 420 – 423 e.Kr. i midten av april. Mynten er svært godt bevart, og viser klart keiseren Theodosius II i halvprofil. Det er ikke helt uvanlig å finne gullmynter fra bysantinsk tid, men denne er den første funnet i Israel.
På eksempelmynten til høyre ser vi at reversen viser keiseren med kristne symboler. Den nylig oppdagede gullmynt hadde i stedet Victoria, seiersgudinnen på reversen. Selv om Victoria var en romersk guddom, holdt hun et kors. Denne blandingen av religiøse symboler (det kan ikke ha vært en engel, da disse i Bibelen var mannlige) er interessant. Et stykke ut i sitt styre ble Theodosius II stadig mer interessert i kristendom. Han leste mye, og lot mange slektninger og andre ta over selve styret av staten.
Theodosius II var også interessert i lovverk, og vikk satt igang en stor oppdatering av lovverket. Det ble mer komplett og mer likt for hele Det bysantinske rike. Dessverre for israelernes forgjengere, var lovverket ikke bare gode nyheter for jøder. De fikk begrensede rettigheter ifølge Times of Israel.
Brexit-keiseren foreviget på gullmynt
I disse tider der Storbritannia prøver å finne en vei ut av EU, er det interessant å bli påminnet at dette har skjedd før. Faktisk har Storbritannia en lang tradisjon for, frivillig eller ikke, å forlate Europa. I slutten av de urolige borgerkrigene på 200-tallet, prøvde romerske ledere å skape sitt eget rike. To keisere lyktes i en kort periode å gjøre Britannia til et selvstendig rike. Det var den siste av dem, Allectus, som er foreviget på en gullmynt funnet i Kent i begynnelsen av april i år. Mynten er fra 293 e.Kr.
Allectus’ forgjenger, Carausius , var en dyktig hærfører. Han lyktes i å bekjempe et opprør i Britannia, men tok deretter med legionærenes støtte over som keiser av Britannia. Han kan ha utnevnt seg selv til augustus, altså en keiser på egen hånd. Carausius eide eller kontrollerte også områder i nåværende Nederland og Frankrike i en stund. Da den vestromerske keiseren bestemte seg for å slå tilbake, mistet Carausius alt utenfor Britannia. Finansministeren, Allectus, tok livet av ham og tok over som keiser. Allectus holdt i tre år før han ble bekjempet.
Allectus’ styre som keiser av Britannia er ikke bevart for ettertiden. Han er derfor mest kjent for måten han kom til makten og for at han tapte Britannia til Romerriket.
