Kroner og øre er etablerte ord, men hvor kom de fra? Og hva med daler, skilling og mark?
Vi har hatt kroner og øre siden 1875. Før det var det daler, mark og skilling, og før det igjen penning, hvid og så videre. Men hva er bakgrunnen for disse navnene? Vi har tidligere sett på hvorfor det heter dollar, buck, nickel og dime. Nå tar vi et norsk dypdykk.
Kroner og øre
Kroner kommer fra det greske «korone», som betyr krans. Men hvor går det derfra? Vel, den første mynten som heter noe i nærheten av «krone» er den engelske crown fra 1526. Dette var under Henrik VIIIs styre. Mynten, som var en gullmynt, fikk navnet «Kronen med dobbeltrosen». Dette hadde å gjøre med at den engelske kronen ble holdt over både Lancasters røde og Yorks hvite rose. Mynten har vært i sirkulasjon, mer eller mindre, siden.
I 1618 ble kronen lansert i Danmark, og da var motivet på reversen en stor krone. Hvor vidt det hadde noe med den engelske kronen å gjøre eller ikke er usikkert. Det vi vet, er at den ble verdsatt til 4 mark. Originalt skulle den være verd det dobbelte, men rimelig raskt ble kronen, kalt Corona Danica, gjort om til en tokrone og halvkronen ble en krone. I Norge dukket kronen opp i 1669. Kronen het imidlertid aldri «krone» i Norge og knapt i Danmark. Verdien var 4 mark. Kronen gled ut av produksjon i Norge under gørrkjedelige Christian VI.
Både Crown og krone var upopulære fra 1750-tallet av i både England og Danmark-Norge. Da Norge fikk egne mynter, het de speciedaler. I 1875 kom kronen altså tilbake i Norge, etter å ha vært i Danmark og Sverige to år tidligere. Navnet var greit, alle tre var monarkier, og det var et nøytralt navn alle kunne leve med.
Øre er mye enklere. Øre kommer fra aurea, som betyr gull. Ører har aldri vært preget i gull, men navnet er fint. En øre var for øvrig en regneenhet i middelalderen. Mer om det under.
Daler, skilling og mark
Daler og skilling ble byttet ut med kroner og øre i 1875. Før det var de, sammen med mark, de dominerende myntenhetene. Så hvor fikk de navnet sitt fra?
Daler kommer fra Joachimsthal, en dal det ble funnet store mengder sølv. Mynten derfra ble alles målestokk, så om man hadde en daler, hadde man en stor og imponerende sølvmynt.
Mark var en regneenhet i middelalderen. Dersom du kjenner til «Kjerringa med staven», vet du at det snakkes om åtte potter rømme, fire merker smør. En mark var et merke på en stav. Man bandt noe i den ene enden og balanserte staven. Dersom man flyttet den til første merke for å få balanse, veide den en mark. Måtte man flytte den til to merker, veide den det. Det gikk for øvrig 8 øre på en mark.
Skilling burde jo bety skillemynt, men så enkelt er det ikke. Skilling kan bety skjold, eller «noe man kutter i», ettersom man måtte finne ut sølvinnholdet. Det kan også ha en onomatepoetisk forklaring, eller på norsk: Det heter skilling fordi den lager den lyden når den klinker med andre mynter. Skjold er nok mest troverdig.
