Selv om amerikanske mynter fra begynnelsen av fulgte titallsystemet, fantes det noen litt mer uvanlige valører. Og flesteparten av dem kom mellom 1836 og 1889.
Norge fikk titallssystemet først i 1875. Dermed ble et noe uoversiktlig system med skilling, ort og daler mer strømlinjeformet. I USA var imidlertid titallssystem med fra begynnelsen. Men så begynner det å dukke opp noen mynter. Og grunnen er blant annet frimerker og myntunioner.
Tre cent til posten
Det hele begynte i 1851. Akkurat som i de fleste andre land, var amerikanske mynter knyttet til sølvfoten. Ja, formelt hadde de både gullfot og sølvfot. Det som uansett er poenget, er at myntene var verd det metallet var verd.
Så hvorfor preget man denne mynten? Vel, vi må gå litt tilbake. I 1848 startet gullrushet i California. Som nevnt over hadde USA både gullfot og sølvfot. Dette systemet fungerte så lenge sølv og gull hadde samme verdi i forhold til hverandre. Gullrushet forandret dette. Gull ble billigere, og dermed spekulerte mange. Sølvmynter ble ført over grensen, smeltet til barrer og brukt til å kjøpe gull. For gullet ble nye sølvmynter kjøpt, og sånn fortsatte det.
Derfor manglet det mange sølvmynter i USA. I en overgangsperiode ble det bestemt å prege sølvmynter verd tre cent. Grunnen var at mange brukte spanske reales, som var verd 12 cent i amerikanske mynter. I begynnelsen ble dette et tapsprosjekt, så mynten ble noe utvannet. Dermed hadde 3 cent-mynten i to år den tvilsomme æren av å være den første amerikanske mynten der materialet var mindre verd enn mynten.
Men hvorfor 3 cent? I tillegg til at de skulle passe til de spanske myntene som fløt i USA, var det en praktisk grunn. De fleste frimerkene kostet 3 cent. Ved å lansere en mynt som kostet 3 cent, gjorde man det lettere å kjøpe frimerker.
For alternativet var bronsemynter, noe som var svært upopulært. Skjønt fra 1865 kom 3-centmynten i kobbernikkel. Og apropos bronsemynter, det fantes en to-cent bronsemynt mellom 1864 og 1872.
Interessert i amerikanske mynter? Følg denne lenken og se utvalget!
3 dollar – og nesten 4
To år etter at 3 cent ble lansert, og samtidig med at den gikk opp i sølvinnhold til å matche verdien, ble en ny mynt lansert. Dette var tre dollar.
Nøyaktig hvorfor i all verden en tre-dollar eksisterte er uklart. Den såkalte quarter eagle, verd to og en halv dollar, eksisterte allerede. Og man kan undre seg på om noen trengte hundre frimerker så ofte.
Motivet ble bestemt av James B. Longacre, som ble satt i den uvanlige situasjonen at han selv fikk bestemme motivet. Han valgte «den barbariske perioden til et fjernt folkeslag», det vil si USAs urbefolkning. Det var ikke noe nytt med å bruke indianerkvinner til å symbolisere USA. Det var vanlig på kart, og hun konkurrerte ofte med Lady Liberty – på 2,5-dollaren – om å være USAs symbol. Skjønt i dette tilfellet er nok «indianerkvinnen» særdeles europeisk i trekkene .USAs urbefolkning ble først i 1908 representert relativt realistisk.
Om tre dollar virket merkelig, kan fire virke enda rarere. USA vurderte å bli med i den latinske myntunionen. Fire dollar var imidlertid sånn omtrent verdien til 20 franc, som var den offisielle gullmynten til myntunionen. Firedollaren, eller 1 «stella», hadde litt mer gull og litt mindre lødighet, men den var nære nok. Det ble preget to stykker, en med håret flagrende, og en med håret satt opp. Den med håret satt opp var sjeldnere, og for øvrig preget etter designet til George T. Morgan, som sto bak morgandollaren. Mynten var ikke i offisiell bruk, og USA ble aldri med i myntunionen. Likevel ble flere preget.
Amerikanske mynter er så definitivt mer enn bare nickel og dime.
