Har du noen gang lurt på hvorfor vi fikk tokronen og hvorfor den forsvant? Vi også. I den anledning så vi nærmere på den kompakte og spennende historien til denne mynten.
Tokronen var den høyeste valøren innen sølvmynter mellom 1872 og 1919. Deretter forsvant den helt. Likevel har den satt sitt spor i norsk mynthistorie, spesielt blant samlere.
Forhistorie: Den usynlige halvspeciedaleren
Forløperen til tokronen var halvspeciedaleren. Den veide 14,45 gram gjennom hele unionstiden. Den ser imidlertid ikke ut til å ha vært spesielt ettertraktet. I hele unionstiden ble det preget 919 829 halvspeciedaler – her regnet med 4216 eksemplarer av varianten fra 1873. Til sammenlikning ble det preget 2 139 613 eksemplarer av speciedaleren. Tradisjonelt preges det mer av mynter med lavere verdi enn med høyere. Her er det markant omvendt.
Nå var det ikke mange halvspeciedalere i dansketiden heller. Imidlertid var det ikke mange speciedalere heller. Mange mynter av en viss verdi svært sjeldne. I unionstiden har man presise tall og en befolkning med bedre råd. Til tross for behovet for mer penger til en rikere befolkning, peker alt i en retning for halvspeciedaleren. Den var grovt i mindretall. Til sammenlikning var det over 2,2 millioner av 24 skilling.
Men hvorfor akkurat halvspeciedaleren? Det er vanskelig å vite, men det kan ha vært så enkelt at den falt imellom. De rike brukte kanskje sedler og speciedale-mynter, mens de fattige brukte skilling. Og det gikk to og en halv 24 skillinger på en halv speciedaler. Det er en liten evighet.
Tokronen med kjempeopplag – i ett år
I 1875 gikk Norge over fra speciedaler til kroner. Konverteringen ble satt til at en speciedaler var verd fire kroner. Dermed ble altså en halvspeciedaler verd to kroner.
Siden det ble konvertert fra et 12-tallssystem til et titallssystem, ble det imidlertid ikke preget firekroner. Fokuset ble på 1, 5 og 10. Selv om speciedaleren ikke ble overført, ble imidlertid den halve verdien preget. Tokronen så dagens lys i 1878.
Og det var et skarpt lys. Hele 300 000 ble preget. En tredjedel av den totale pregingen av halve speciedaler. Tokronen ble dermed raskt i bruk igjen. Det gikk nedover igjen, men mynten ble fortsatt preget i relativt høye tall. I perioden 1875 til 1919 ble det preget til sammen 3 millioner tokroner. Av disse ble nesten to millioner preget under Haakon VII.
Borte med sølvstandarden
Og så forsvant de. Og det merkelig nok med sølvstandarden. Og hvorfor er dette så merkelig? For å forstå det, må vi ta en rask gjennomgang av fiatpenger.
Fiatpenger er penger som har mindre materialverdi enn symbolsk verdi. Så godt som alle sirkulasjonsmynter i dag er fiatpenger. Materialet som brukes til å lage en 20-krone er ikke verd så mye som 20 kroner. Dermed er det billigere og lettere å lage en 20-krone i fiat enn av sølv.
Tokronen var den største sølvmynten. Å fjerne den må ha vært fristende da sølvmangelen under første verdenskrig førte til skillemyntsedler. Men i 1920 ble alle mynter preget i billig materiale. Tokronen burde derfor kunne ha overlevd. Så hva skjedde? Det er vanskelig å si, og det er ingen klare svar. Vi har en del hypoteser, derimot.
Den første er at i et titallssystem har ikke tokroner en spesiell status. Tanken var at den skulle være en halv speciedaler, men etter femti år hadde de fleste lyktes i å veksle mynt. Den andre handler om avviklingen av den skandinaviske myntunion. For både den danske og den svenske tokronen ble preget før den norske. Det var også myntunionen som krevde at vi preget tokroner. Man skulle ha like mynter. Så da den skandinaviske myntunion reelt, om ikke formelt, ble avviklet i 1924, ble tokronen borte ved første mulighet. Slik ble kanskje tokronen stemoderlig behandlet.
Populære minnemynter
Det var også stor nedsmelting av tokronene etter at de gikk ut av regulært bruk. Lenge var det slik at den som ville ha for eksempel sølvtøy måtte levere sølvet selv. Som en omvendt versjon av sølvskatten av 1816, kan da tokronene ha blitt smeltet ned for å lage sølvbestikk. I tillegg førte fiatmynter med seg noe åpenbart – inflasjon. Dermed ble sølvet verd mye mer enn to kroner. Da var det naturlig for mange å smelte ned tokronene i stedet for å ta vare på dem.
Tokronen har likevel overlevd på sin egen måte. For som den største verdien, ble den også det naturlige valget til minnemynt. Og nettopp der ble den foreviget gjennom to svært populære mynter.
Norges uafhængighed gjennemført, både som «vanlig» og geværtokronen, er en legende i myntmiljøet. Mynten feiret oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige. Denne tokronen var den første sølvmynten som ble preget i det uavhengige Norge. Slik har den numismatisk og historisk betydning. Tokronen som feiret Norges uavhengighet ble dermed den første mynten fra et selvstendig Norge siden før Kalmarunionen.
Også tokronen Mor Norge er etterspurt og populær i myntmiljøet. Den markerer hundreårsjubileet for grunnloven i 1914. Dermed har vi altså to tokroner som minner Norges delvise og så komplette selvstendighet.
Ikke verst for en mynt med så kort eksistens.
