Zimbabwe har bestemt seg for å lansere en gullmynt for å hjelpe seg ut av inflasjonen. Eksperter er skeptiske, men det finnes argumenter for at det er en god idé.
Zimbabwe har en av verdens mest ufrie økonomier, på 173. plass av 177 land. De har en inflasjon på 192%, og har innført 200 % rente på lån. Det er i det minste en nedgang fra 800 % i 2020, men det er mye å gjøre.
Zimbabwes økonomi har lenge vært preget av høy arbeidsledighet, lav produksjon og trykking av for mange penger. Lønningene ligger alltid bak prisene, og mange er arbeidsledige. Det hele begynte da staten under Robert Mugabe beslagla jord eid av hvite innbyggere, som han mente delvis med rette var tatt på ulovlig vis. Denne skulle gis til sorte innbyggere, men gjennomføringen var alt annet enn effektiv. Dette startet en ekstrem inflasjon (se bilde over) som førte til at Zimbabwe dollar ble så godt som verdiløst. I 2009 ble Zimbabwes dollar erstattet av utenlandsk mynt, særlig amerikansk dollar. Dette hindret inflasjon fram til Zimbabwe dollar ble gjeninnført i 2018, og hyperinflasjon kom tilbake igjen. Mesteparten av tiden besto nesten all handel av svartebørshandel.
Gullmynt skal redde Zimbabwe
Den brutale Mugabe ble erstattet etter et kupp med Emmerson Mnangwgwa. Det er nå han som vil innføre gullmynter. Bakgrunnen for dette er omtrent slik: For å bekjempe inflasjon, må man få ned forbruket. Dette er grunnen til at flere land i det siste, deriblant Norge, har økt lånerenten. Zimbabwe har også gjort dette, helt til 200 %. Men der norske kroner er relativt stabile, er zimbabwesk dollar ekstremt ustabil, og mister verdi hver måned. Det er dermed ingen grunn for folk flest i Zimbabwe å spare penger. Dessverre for zimbwawere er det heller ikke noe å bruke penger på, ettersom det er høy arbeidsledighet, lav produksjon og beskjeden import. Dette betyr at Zimbabwe er i en ond sirkel der de ikke kan spare penger og knapt kan bruke dem.
Løsningen har fra 2020 av vært å bruke utenlandsk valuta igjen, særlig amerikanske dollar. Dette er imidlertid mest brukt på svartebørsen, som 60 % av landets økonomi består av. Staten vinner lite på dette. Og det er her gullmynten kommer inn. Gull har en relativt stabil verdi, og gullmynter vil dermed ha en svært beskjeden inflasjon. Siden man kan kjøpe gullmyntene for zimbabwiske dollar, kan altså folk investere i dem, og dermed spare penger uten at de taper all verdi. Dette betyr at folk kan hjelpe til med å få ned pengebruken, noe som igjen kan få ned inflasjonen.
Store utfordringer for Zimbabwe
Dette er en glimrende idé i teorien. I praksis er det som oftest langt vanskeligere. For det første vil dette være del av Greshams lov. Dette er den økonomiske observasjonen som sier at folk sparer på gode penger og bruker dårlige. Kort sagt vil folk kanskje kjøpe gullmyntene, men de bruker sedlene. Grunnen til det er enkel: Selv om dette medfører at inflasjonen går nedover, vil den fortsatt være høy. Dermed får man tilbake sedler for mynten som fort etterpå vil være verdt mindre. Dermed må de igjen bruke pengene fort, noe som holder inflasjonen høy. Dette betyr at myntene aldri blir en direkte del av økonomien, men nærmest et sparefond av gull for de rike.
På 1800-tallet og fram til omtent 1920 var gullmynter vanlig, men det var med gullstandard. Det vil si at myntenheten var knyttet til gull. Gullmynten er i seg selv knyttet direkte til gull pluss fem prosent i produksjonskostnader. Dette vil, ifølge professor i økonomisk historie Einar Lie, føre til to ikke-sammenknyttede verdisystemer som skal fungere parallelt. Gullmyntene er knyttet til gullverdien, og ikke Zimbabwes sentralbank . Kort sagt vil dermed gullmyntene ikke egentlig ha noen positiv påvirkning på Zimbabwes dollar. Lie advarer også mot at gullprisen er veldig skiftende. Dermed vil det ikke løse problemene.
Vi får se hva som skjer. Zimbabwe har i det minste tenkt utenfor boksen.
