Øya Yap innførte en myntenhet som verken kunne hackes eller stjeles. Til gjengjeld er det vanskelig å ha en i samlingen sin.
Yap er en øy i Karolinene, en øygruppe i det enorme øyriket Mikronesia. Øya, som også er hovedsetet for en av de fire adminstrative inndelingene i landet, er likevel mest kjent for myntene. For det er faktisk mynter, om enn på en litt annen måte enn vi tenker. Og vi snakker altså om store steinhjul, om det skulle være noen tvil.
Muntlig tradisjon
Man vet ikke når de begynte. Noen mener at steinmyntene, eller rai, som myntenheten heter, kom allerede på 500-tallet. Det er da vi vet at folk fra Yap dro til Palau-øyene for å få tak i kalkstein. Det vi ikke vet, er om det var da de ble formet og brukt som betalingsmiddel. I så fall hadde de et mer avansert myntsystem enn mange europeiske land.
Vi vet at produksjonen økte på 1000-tallet og utover. Yap fikk dermed et etablert myntsystem. Men hvordan kunne man bruke rai som betalingsmiddel? Flere av myntene var svært store, den største var 4 meter høy. Det å bevege på dem var faktisk rimelig vanskelig. Løsningen var faktisk ganske enkel. Man hadde en muntlig forståelse om hvem som eide myntene. Det betydde at selv om de sto der de alltid hadde stått, visse alle hvem som eide dem. Dette er altså en langt mer åpen økonomi enn det meste annet.
Faktisk var det hele så åpent at man ikke engang trengte mynten. En av rai-myntene falt ut i havet, men alle visste at den lå der. Dermed var det mulig å bytte eierskap til mynten enda den lå på havbunnen.
Ødelagt av inflasjon og hærverk
Dette systemet fungerte glimrende i Yap i lang tid. Det vil si, helt til omtrent 1871. Da landet en irskamerikaner ved navn David Dean O’Keefe på Yap som skipbrudden. Han startet handel med kopra (tørket kokoskjøtt) og sjøpølser mot å gi dem både jerngjenstander og mynter av kalkstein. De to førte til at myntsystemet ble ødelagt av inflasjon. Når alle hadde store rai-steiner, var de verdiløse.
Det stoppet ikke der. Da Japan kom til Yap under andre verdenskrig, ble myntene brukt til bygningskonstruksjon eller som anker. Mange gamle rai-mynter ble ødelagt i denne perioden.
Systemet er faktisk på mange måter moderne. Den nobelprisvinnende økonomen Milton Friedman sammenliknet systemet til gullreservene i Fort Knox. Prinsippet er det samme, alle vet at verdiene er der, og man trenger altså ikke se dem.
