, 26. februar 2018

Visste du at? Sjørøvere og Karibia

Karibia i sjørøvertiden var spennende både historisk og mynthistorisk. Sjørøveren nederst til høyre skal forestille Henry Morgan, den sannsynligvis mest vellykkede piraten i sin tid.

I vår nye serie «Visste du at?» samler vi interessante fakta om mynter og et tema. I denne utgaven er det pirater i Karibia på 15-1700-tallet.

Siden filmen «Pirates of the Caribbean» ble sluppet, har sjørøvere blitt stadig mer populære. Interessant nok var byene som de besøkte, Port Royale og Tortuga, kjent for å være fristeder for pirater også i virkeligheten. Sjørøvernes storhetstid var på sent 1600-  og tidlig 1700-tall, og dette var også en spennende tid i myntverdenen.

Så, angående mynter og pirater, visste du at:

 

Den spanske sølvmynten åtte real dominerte i Karibia, og var en forløper for dollaren?

«Hei, hå og en flaske med rom» sa Kaptein Flint i den norske oversettelsen. Originalt maste papegøyen om spanske sølvpenger.

Mynten hadde så høy sølvverdi at den hadde et godt rykte i hele Karibia og i USA. Den var verd åtte reales, og ble dermed kalt «pieces of eight». I romanen «Skatten på sjørøverøya» sier papegøyen Kaptein Flint på engelsk «Pieces of eight». Dette refererer nettopp til disse myntdelene.

Det er ikke klart om disse myntene faktisk ble kuttet opp i åtte, men det er en populær teori. Da den amerikanske dollaren tok over for den spanske sølvmynten, ble 25 cent kalt «two bits», altså to biter av åtte. Uttrykket «two bits» har stort sett overlevd i den superkorte sangen «Shave and a Haircut». Det er en teori at uttrykket «bit» fra dataverdenen også kommer fra dette, fordi en mynt ikke kunne deles i mer enn åtte biter, akkurat som en byte består av åtte bits.

 

Sjørøvere var mer demokratiske og mindre fordomsfulle enn mange andre?

Disse myntene ble hamret og klippet, og holder derfor ikke den samme kvaliteten og rundheten som senere mynter.

For at sjørøverne skulle fungere best mulig på et skip, ble avgjørelsene tatt demokratisk. Dette inkluderte valg av kaptein, styrmann og så videre. Hudfarge var ingen hinder for å stige i gradene, og det fantes flere sorte sjørøverpirater. Også kvinnelige sjørøverkapteiner fantes. Sjørøvere hadde for øvrig i flere tilfeller et slags velferdssamfunn. En sjørøver som mistet et lem hadde krav på 800 dollar – en liten formue.

 

Tidligere spanske mynter ikke var runde?

Grunnen til at spanske reales hadde så godt rykte, var at det var masse sølv i spansk Amerika. Så mye var det at for enkelhetens skyld ble spanske mynter preget på stedet i stedet for å sendes til Spania. Siden det ikke var presser, ble en stund spanske reales preget for hånd. Det medførte fra tid til annen at mynter ble litt for tunge, og da ble de skåret av for at de skulle være i riktig størrelse. Derfor er det ikke uvanlig at mynter har en litt uvanlig fasong.

 

Danmark har noen flotte mynter fra Dansk Vestindia?

Særlig flott er 12 skillingen av Frederik V. Adversen har et flott portrett av ham, mens reversen har et imponerende tremasters seilskip. I omskriften ble området beskrevet som danskamerikanske insuler. Produksjonen av danske mynter varte til 1917, da Danmark solgte øyene til USA.

 

Nederlendere spredte forseggjorte mynter rundt om i Karibia?

Leeuwendaalderen var flott foresggjort, men også lettere å ha med seg på reise. (Klikk for større bilde) (Foto: Wikimedia Commons)

Når man tenker på de store maktene i Karibia i sjørøvertiden, glemmer mange Nederland. Nederland hadde imidlertid kontroll over flere øyer, og bedrev mye handel i Karibia.

De lagde mynter som var lettere enn deres vanlige mynter spesielt beregnet på handel. Disse het leeuwendaalder (løvedaler), og var spesielt imponerende. Den var oppkalt etter den flotte løven på reversen. Adversen besto av en mann i prangende uniform. Myntene hadde så høy sølvverdi at den konkurrerte med de spanske realmyntene om å verdsettes høyest. De to ble ofte brukt om hverandre.

 

Mesteparten av det du tror du vet om sjørøvere skyldes én bok?

I 1883 ble boken «Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson gitt ut. Det var her man virkelig fikk høre om pirater med treben og papegøyer, «det sorte merket» som betydde dødsdom til pirater, skattekart, det å gå planken og mye mer. I en berømt filmatisering av boken leverte Robert Newton en serie etablerte piratuttrykk. Blant disse var West Country-aksenten (med arr!) og en rekke uttrykk som nå er uløselig knyttet til sjørøvere.

I virkeligheten var det å gå planken veldig uvanlig. Mange kjente pirater var portugisere og franskmenn, så den bondske engelske dialekten er overdrevet. Skatter ble stort sett fordelt og brukt opp, sjelden gravd ned og så godt som aldri med et kart. Treben og papegøyer kan ha forekommet, men var ikke regelen.  Øyelapper var imidlertid etablerte, enten for å sikte bedre eller på grunn av skade på øyet.

Villgrisene kom med til Bermuda i 1502, og på myntene 100 år senere. (Foto: Wikimedia Commons)

Gamle Bermuda-mynter hadde en gris på?

Bermuda ble oppdaget av spanjolen Juan de Bermúdez i 1502. Han kom tilbake til øyene med griser, og flere rømte og ble ville der. Da britene oppdaget øyene igjen hundre år senere, la de merke til de mange grisene. Grisene kom deretter på myntene sammen med en tremaster på reversen. Tremasteren minner om den som preget de danske myntene, men er ikke på langt nær så forseggjorte. Men så skjedde mye innen myntproduksjon fra tidlig 1600-tall til midten av 1700-tallet. Myntene forsvant litt før midten av 1600-tallet, og Bermuda fikk etter hvert britiske mynter.