, 26. oktober 2017

Visste du dette om Tor med hammeren?

Tor med hammeren er en av de mest kjente og kjære gudene i norrøn mytologi. Men hvor mye vet du om ham?

Han likte best å gå, var skogens beskytter og var født av jorden. Her har vi samlet litt fakta som du kanskje ikke visste om Tor med hammeren.

Født av jord

Ved ragnarok skal Tor kjempe mot Midgardsormen. I Voluspå heter det at han skal vinne, men at «Fjörgyns sønn tar seks skritt før han dør.» (Bilde: Emil Doepler)

Familien til Tor er litt uklar. Han er sønn av Odin, mens moren hans er litt mer komplisert. Det vanligste navnet er Jord, men også Fjorgyn brukes. Hun var muligens en gyger, det vil si en jotunkvinne. Likevel er det ikke slik at det at hun var født som jotun betydde at hun forble det. Gyger som var gift med æser ble ofte selv gjort til guder. Dermed kan Jord ha vært en åsjyne, altså en kvinnelig æse. Slektskapet var komplisert på den tiden, spesielt blant guder.

Lynguden hadde beskyttelsesutstyr

Det var langt fra uvanlig at romerne «oversatte» gudene fra andre mytologier, enten for assimilering eller for å forstå deres funksjon i den fremmede mytologien. Tor ble gjerne enten Jupiter eller Hercules. Som Tor med hammeren, tordenguden, var han mest lik Jupiter. De delte også dag – torsdag, som het jovis dies, altså Jupiters dag, på latin. Samtidig var den voldsomt sterke Tor også lik halvguden og sagnhelten Hercules.

Tor var veldig sterk, men for å takle Mjølner trengte selv han hjelp. Han måtte bruke Iarngreiper, en type jernhansker, for å holde den, og han måtte ofte bruke beltet Megingjord for å kunne løfte den. Det het om Megingjord at jo mer man strammet det, desto sterkere ble man. Mjølner var etter myten slik at den alltid traff, og at da Tor brukte den, kom det torden og lyn. I tillegg var det slik at Mjølner kunne bli så stor eller så liten som holderen ønsket.

På kjøretøyet skal gudene kjennes

Tor, her blond og skjeggløs, trukket av sine to geiter i kamp med jotnene. Mjølner og beltet Megingjord er på, men Iarngreipene brukes ikke. Maleri av Mårten Eskil Winge (Foto: Google Art Project)

Selve vognen Tor brukte da han red over himmelen, ble dratt av to geiter. De het Tanngnjost og Tanngrisne (den med mellomrom mellom tennene og den som gnisser tenner), og kunne slaktes og spises om kvelden, så lenge man ikke skadet bena, men samlet restene i bukkeskinnet. Gutten Tjalve brakk et ben for å komme til margen, og derfor er en av bukkene halt – men det er ikke klart hvilken.

Det er ikke mangel på hester i norrøn mytologi. Sleipner var Odins åttebente hest. Hovvarpne var hesten til Gnå, Friggs sendebud. Alsvinn og Arvaker var hestene som red solvognen. Gulltopp var Heimdalls hest, Gullfakse den raskeste hesten i Jotunheimen, Svadilfare var far til Sleipner og en voldsomt sterk hest, Rimfakse red Natt over himmelen og Skinfakse red Dag over himmelen. Tor hadde ingen hest. Når han ikke brukte sitt fryktinngytende tospann for å ri over himmelen, likte han å gå. Han gikk ofte alene; et av tilnavnene hans er Einride, han som ferdes alene.

I tillegg til å være tordengud, var Tor opptatt av mennesker. Han var jordbrukets og bøndenes gud, og han var ofte også skogens beskytter. Som den som kjempet mot jotnene, var han også menneskenes beskytter. Tor var populær også for de som støttet den gamle gudetro mot kristendommen.

Blond eller rødhåret?

Pussig nok kan Tors hårpryd være viktig for å forstå hans rolle. I enkelte utgaver er Tor blond og glattbarbert, i andre rødhåret og skjeggete. Hva gjelder skjegget, står han spesifikt nevnt i Trymskvadet som skjeggete. Det er imidlertid få andre kilder til skjegget til Tor fra vikingtiden, og kunstneriske avbildinger av ham varierer. Det kan med andre ord være grunn til å tro at selv gudene barberte seg fra tid til annen.

Heller ikke hårfargen er særlig enkel. Flere nåtidige steder omtales Tor som rødhåret. Kildene til det røde håret er som oftest Sagaen om floafolket, Saga om Olav Trygvasson, Flatøyboka og Eirik Raudes saga. Disse var imidlertid skrevet på 1200-tallet, altså en god stund etter kristningen av Island. Tor var symbolet på den hedenske tro mot kristendommen, og i samtlige av fortellingene over var Tor en motstander av de kristne. Slik kan det virke som om det røde håret var et bevisst kristent tillegg. Ifølge middelaldermalerier var Judas rødhåret. Tors rolle var særlig klar i Sagaen om floafolket. Der kalte Thorgils Tor med hammeren for djevelen, så det kan peke på at hårfargen var bevisst valgt for å understreke dette.

Tyr eller Tor?

Samlerhuset viking tor med hammeren
Vikingen nederst til høyre på dette bildet har runeinnskripsjonen som påkaller gudenes beskyttelse. (Foto: Martin Johnson /Samlerhuset)

Det er en ikke så rent liten overlapping mellom gudene Ty(r) og Tor. Tyr ble av romerne sett på som germanernes versjon av krigsguden Mars. Mars var igjen en mer sivilisert utgave av Ares, som nærmest var det ville krigsropets gud, mens det var Athene som var krigslistens gudinne.

I vikingtiden var det som oftest Tor med hammeren som var den populære, og han tok gjerne over mange av egenskapene til Tyr. Selv om det var Tyr som var den modige og han var krigsguden, ble mot og krig ofte knyttet til Tor, eller til Odin, som også var en krigsgud. Det het at det var Tyr som bestemte hvem som kom til å vinne krigen, men med Tor på sin side lå man i det minste svært godt an.

Det var imidlertid ikke uvanlig at Tor og Tyr dukket opp sammen, og det het ifølge tolkning av den eldre Edda at runen for beskyttelse, ᛉ, sammen med runen knyttet til Ty, ᛏ, og runen knyttet til Tor, ᚦ, skulle gi beskyttelse fra gudene. På skjoldet til en av krigerne på minnemynten fra slaget i Hafrsfjord, har en av vikingene nettopp denne innskriften.