Sankta Lucia er noe så merkelig som en feiring av en katolsk helgen i et protestantisk land med overtall av ikke-troende. Så hva er den egentlige bakgrunnen?
Historien om Sankta Lucia er en herlig sammenblanding av katolsk kristendom, gammelnorsk overtro og turistpropaganda fra Napoli. Dessverre er det lite å hente rent myntmessig, men historien er god.
Sankta Lucia fra Sicilia
Historien om Lucia (283-304) er langt fra original. Hun ga fra seg penger til de fattige fordi man ikke kunne ta dem med seg til himmelen. Denne åpenbart kristne handlingen passet dårlig. Romerne var opptatt av at alle skulle være med på de offentlige religiøse festene. Kristne nektet, noe som medførte at de som oftest ble forfulgt, arrestert eller det som verre var.
Så altså, det var ikke det at hun var kristen som var problemet – det var nok av guder og god plass til flere. Problemet var at hun bare var kristen. Da den lokale guvernøren forlangte at hun skulle ofre til keiseren, nektet hun. Dermed ble hun straffet med å tvinges til prostitusjon. Da vaktene skulle ta henne vekk, greide de ikke å bevege henne – selv da de brukte okser. Det hjalp heller ikke at de prøvde å brenne henne der hun sto, for ilden slukket. Til slutt ble hun stukket ned med flere sverd.
I senere fortelling het at de stakk ut øynene hennes, og at hun dermed ble helgen for de som så dårlig. Dette medfører at det finnes et par litt uhyggelige bilder av henne.
Fra Paven til Dante
Historien til Sankta Lucia ble svært populær, og fant veien til paven senest på 500-tallet. Dette gjorde at hun ble svært populær som helgen. Hemmeligheten lå sannsynligvis i det at historien var enkel. Rik dame ga penger til fattige og ble drept selv etter at Gud grep inn. Nå var hun i himmelen, og paven gjorde 13. desember, hennes dødsdag, til hennes helgendag.
Vår helgen gjorde en annen opptreden som også langt på vei gjorde henne udødelig, hun dukket opp i litteratur. Og ikke hvilken som helst litteratur. Boken «Den gudommelige komedie» av Dante Alighieri er en av verdenshistoriens viktigste bøker. Det eviglange diktet handler om Dante selv, som blir ført ned til helvete og gjennom skjærsilden av den romerske dikteren Vergil. Da han drar til himmelen, er det Beatrice, hans store kjærlighet, som fører ham. Beatrice fikk beskjed fra Jomfru Maria om dette oppdraget. Og det var Sankta Lucia som brakte beskjeden. Hun førte også Dante fra helvete til skjærsilden.
Svensknorske demoner og djevler
I Øst-Norge, Sverige og Finland kom den omtrent denne tiden, altså 1300-tallet. Da var den julianske kalenderen gjeldende. Siden den ikke var helt presis, lå årets lengste natt rundt 13. desember. Ifølge førkristen overtro var det da det var flest onde krefter ute og herjet. Man måtte holde seg våken og lyse opp huset.
Dermed er lys forklart, men hva så med jenter med lysekrone? Vel, det er foreslått at en hedensk lysgudinne kan stå bak, kanskje Frøya. Det som uansett er sikkert, er at dette var Lucias helgendag. Lyset kunne symbolisere en glorie. Selv etter at den julianske kalenderen ble erstattet av den gregorianske og den mørkeste natten var 21. til 22. desember, var 13. desember etablert.
Men så er det Lussi, da. For Luciadagen var også dagen da mesteparten av juleforberedelsene skulle være i hus. Ølet skulle være brygget, grisen slaktet og kakene laget. Og på årets mørkeste natt kom en skummel skikkelse for å kontrollere dette. Det var Lussi. Nøyaktig hvem Lussi var, er usikkert, men hun var trolsk og skummel. Hun sjekket at tradisjonene ble opprettholdt, og gjorde man ikke det, kunne hun og hennes trollpakk finne på ugagn.
Lussekattene, disse bakverkene, skyldes en tysk overtro om at djevelen (Lucifer) kom som en katt og ga juling til barn, mens Jesus kom og ga dem boller. Tidligere het lussekattene djevelkatter
Lucia-sangen er en annen affære. Originalt er det faktisk en neapolitansk sang som handler om at en skipper skryter av hvor vakker Napoli ser ut fra kysten. En bydel i Napoli heter St. Lucia, og får spesiell oppmerksomhet. Låten er fin, og siden neapolitansk selvskryt ikke var relevant i Norden, ble den fort tillagt helgenen i stedet.
Dårlig med mynter
For ordens skyld, landet St. Lucia i Karibia er oppkalt etter Sankta Lucia. Man skulle dermed tro at man kunne håpe på mynter fra landet. Dessverre er det ikke så enkelt. St. Lucia bruker felles østkaribiske mynter. Av disse finnes en håndfull med St. Lucia på, stort sett minnemynter for slag eller pavens besøk.
Frimerker er det i det minste flere av. Men heller ikke her finner man helgenen. Vet dere om noen tilfeller av Sankta Lucia på mynt, frimerke eller seddel? Si fra til oss!
