Høyt oppe på viddene i Lesja ble et svært godt vikingsverd funnet. Sverdet stammer muligens fra rundt tiden da Harald Hårfagre styrte over mye av Norge – men kanskje ikke Lesja.
Langt vikingsverd funnet i god stand
Det var Einar Åmbakk som fant sverdet sørøst i Reindalen, et område rett ved kommunegrensene for Lesja, Skjåk og Lom. Sverdet lå i en steinrøys på 1600 meters høyde. Åmbakk trodde først at sverdet var en ny kopi. Da den lokale arkeologen Runar Hole i Lesja så på det, viste det seg at sverdet var langt eldre.
Sverdet gikk deretter videre til fylkesarkeolog Lars Holger Pilø. Han kunne bekrefte at det var et ekte sverd fra vikingtiden, sannsynligvis fra mellom 850 og 950. En av grunnene til at sverdet er så godt bevart, må være at det er forholdsvis tørt og langt unna jord i høyden hvor det ble funnet. I tillegg vil et sverd som ligger på så høyt, så godt skjult også øde få ligge i fred.
Det er allikevel et utrolig funn. Naturligvis er det svært uvanlig at et sverd ble lagt vekk. Sverd var dyre, og ofte brukt som statussymbol. Sverdet som ble funnet i Reindalen var omtrent en meter langt, og dermed omtrent 20 centimeter lengre enn det som ble funnet på Haukeli i 2012. Nærmeste isbre er langt unna funnstedet. Så hvorfor ble det lagt til side på et så øde sted?
Ble vikingsverdet brukt i samlingen av Norge?
Dateringen av sverdet mellom 850 og 950 overlapper mye med levetiden til Harald Hårfagre. Harald Hårfagre er forbundet særlig med Vestlandet. Ifølge historien bekjempet han sine største fiender ved slaget i Hafrsfjord, en liten fjord mellom nåværende Stavanger og Sola. Man vet dessverre ikke så mye om dette slaget, men Foreningen «Funn i Hafrsfjord» er i gang med å lete etter rester på havbunnen i fjorden.
Kan så et vikingsverd funnet så høyt og langt øst ha tatt del i kampene om Norges samling? Det er faktisk mulig at det kan ha vært eid av noen som kjempet for eller mot Harald Hårfagre. Mye handler om hvor troverdige historiene til Snorre Sturlasson er. Han sa at Harald Hårfagre la under seg Opplandene, men enkelte har ment at dette i det minste var en overdrivelse. Snorre beretter at Harald Hårfagre kjempet mot sveakongen Erik Edmundsson, og det er svært sannsynlig at om så skjedde, gikk han gjennom Opplandene. Da kan det ha foregått et slag mot småkonger. Det eneste problemet er at Erik Edmundsson regnes i svensk historie som en sagnkonge, altså en man ikke vet om eksisterte.
Fantes det i det hele tatt en ide om hva Norge var?
Da Harald Hårfagre skulle samle Norge til ett rike, må det være naturlig å spørre seg om det i det hele tatt fantes en idé om hva Norge var. Og det kan godt ha vært det. Blant annet skal den nordnorske høvdingen Ottar i år 890 ha gitt en muntlig beretning til den engelske kongen Alfred den store fra hans reise langsmed norskekysten fra Finnmark til Vestfold. Han brukte ordet «Norđweg» om dette området. Dermed kan det godt hende at Harald Hårfagres Norge var langsmed kysten. Det at Norđweg stopper ved Vestfold passer godt med at Viken var kontrollert av dansker. Slik virker det ikke særlig sannsynlig at et område som var så langt unna begivenhetenes sentrum som indre Jotunheimen hvor sverdet ble funnet, kan ha vært involvert direkte i samlingen av Norge.
Mektige småkonger og enkle fangstmenn
Samtidig var Opplandene, dagens Oppland og Hedmark, presset mellom mektige dansker i sør, stridslystne nordmenn i vest og ladejarlen i Trøndelag mot nord. I tillegg skal flere av høvdingene ifølge ryktet ha vært nedstammet fra Ynglingeætten, en gammel og ærverdig slekt fra Uppsala mot øst, som førøvrig ifølge mytene nedstammet fra guden Frøy. Blant de høvdingene vi faktisk knytter til både Opplandene og Ynglingeætten er imidlertid Halvdan Svarte, som holdt til på Hole i Ringerike, og til slutt gikk gjennom isen på Randsfjorden på vei hjem fra gjestebud. Ifølge Snorre Sturlasson var han far til Harald Hårfagre, om enn dette er debattert. Dersom det var ham, kan det godt hende at eieren av sverdet var flyktning fra et slag mot enten Halvdan eller Harald – skjønt dette blir spekulativt.
For det er fullt mulig at vårt vikingsverd funnet igjen i september 2017 har vært involvert i kamp eller i det minste i å demonstrere makt i Lesja-området for om lag 1100 år siden. Kanskje en dypt såret kriger mistet den i et lokaloppgjør. Det finnes også mer prosaiske mulige forklaringer. Det kan ha blitt mistet av en jeger, plyndrer eller røver.
Det som er sikkert, er at sverdet har gått i generasjoner. Kulturhistoisk museum har funnet ut at sverdets håndtak, eller hjalt, var sammensatt av to forskjellige stiler som er skilt med minst en generasjon, om ikke mer. Også sverdbladet var sannsynligvis byttet. I stedet for å få seg et nytt sverd, har altså eieren av det fikset på det gamle. Men det er foreløpig få ledetråder og mange muligheter. Og det er jo nettopp når mystikken lever videre at historien blir så umåtelig interessant.
