Verdens syv nye underverk var en idé om at man skulle velge noen nye underverk som et alternativ til de gamle. Det viste seg at mange millioner lot seg engasjere.
Hvorfor syv nye underverk?
De opprinnelige syv underverk ble til opprinnelig som en slags blanding mellom fortelling og turistreklame. Aleksander den store erobret store områder. Mange grekere ble nysgjerrige på disse områdene og hva man kunne se der. Dette startet fortellingene om de syv underverkene.
Det var noe variasjon blant dem, men den klassiske rekken var pyramidene i Giza, fyrtårnet i Alexandria, mausoleet i Halikarnassos, Artemis-tempelet i Efesos, Zevs-statuen i Olympia, Babylons hengende hager og kolossen på Rhodos. Problemet med denne listen er at de syv aldri egentlig eksisterte samtidig. Det virkelig imponerende Artemis-tempelet brant ned i 356 f.Kr. Underverket på turistreklamen var en ny versjon. Først i år 280 f.Kr. sto det siste underet, fyrtårnet i Alexandria, klart. Og 56 år senere kollapset kolossen på Rhodos. Deretter forsvant den ene attraksjonen etter den andre gjennom plyndring, ulykker eller andre årsaker. Bare pyramidene står igjen.
Ettersom hele ideen med underverkene var å gjøre folk oppmerksom på reisemål, måtte vel syv nye underverk kunne gjøre den samme nytten? Kanadisk-sveitsiske Bernhard Weber mente dette, og satte igang en internett- og telefonavstemning. Resultatene var dermed helt demokratiske.
Hvilke andre kandidater var med?
Som mange andre slike avstemninger, begynte jakten på syv nye underverk med en stor liste satt sammen av eksperter. Den inneholdt hele 77 navn. Et av de mest fascinerende tingene med denne listen, er at «nye» ikke betydde at de ikke kunne være gamle. De måtte bare fortsatt stå, helt eller delvis. Listen var også fra over hele verden, ikke bare områder erobret av Aleksander den store.
De 77 ble igjen redusert til 21 finalister. Av disse ble syv valgt. Før vi ser på vinnerne, kan vi raskt se på hvilke som ikke ble med.
- Neuschwanstein, det vakre slottet i Bayern som Disney bruker som modell for sine slott
- Akropolis i Athen, symbolet på visdom, demokrati og menneskelig evne
- Hagia Sofia, et arkitektonisk underverk fra 500-tallet ulikt alt noen hadde sett før
- Stonehenge, de eldgamle steinbyggene som ingen helt vet hva ble brukt til
- Moaistatuene på Påskeøya, store og vakkert utsmykkede statuer laget med enkle verktly
- Frihetsgudinnen, et symbol på frihet og demokrati i dag
- Eiffeltårnet, verdens sannsynligvis mest kjente tårn og et ingeniørmessig mesterverk
- Angkor Wat, Kambodsjas imponerende tempelkompleks
- Kiyomisu-Dera, det vakre tempelkomplekset i Kyoto, Japan
- Sydney Opera House, et modernistisk og vakkert hus som er kjent over hele verden
- Timbuktu, den engang mektige byen i Mali som ble et senter for kunnskap
- Kreml og Den røde plass, et vakkert eksempel på slavisk arkitektur og kunst
- Alhambra, det vakre mauriske borg- og slottskomplekset fra Granada med sine skjønne hager
Pyramidene ved Giza kom med som æresmedlem.
Hva er våre syv nye underverker?
Colosseum – som man kan se på illustrasjonsbildet, er Colosseum med på listen. Bygget egentlig bare «amfiteateret», men alle bare kalte det opp etter kolossen som sto der før, en enorm bronsestatue av Nero. Colosseum er sannsynligvis det mektigste og mest imponernde byggverket som fortsatt står fra Romerriket.
Petra – kanskje mest kjent fra Indiana Jones og det siste korstog. Likevel er Petra mye mer enn ett bygg. Det arabiske folket nabateerne skar ut mange hus i fjellveggene, komplett med statuer. Det at et halvnomadisk folk uten tilknytning til verken Hellas eller Roma kunne lage noe så vakkert, gjør det bare enda mer spennende.
Chichén Itzà – ett av to underverk fra førkolombisk Amerika. Mayane bygget denne enorme trappepyramiden uten hest, okse eller hjul. Pyramiden selv er ikke bare stor og imponerende, men hvert halvår viser den en flott optisk illusjon der det ser ut som om en slange sklir nedover tempeltrappene.
Macchu Pichu – det andre førkolombiske underverket. Der Chichén Itzà i det minste lå på flatmark, er denne byen bygget på over 2000 meters høyde og tilpasset det steinete terrenget. Dette er virkelig imponerende bygging.
Den kinesiske mur – et bygg som har vart i over 2000 år. Den kinesiske mur er både det eldste, æresmedlemmet unntatt, og et av de yngste underverkene avhengig av om man regner med start- eller sluttdato. Det er uansett det største. Muren er imponerende lang, vakkert utført og absolutt et av verdens mest kjente byggverk.
Taj Mahal – det ypperste av muslimsk kunst i India, heter det om dette bygget. Men det er ikke sterkt nok. Taj Mahals nydelige hvite vegger, vakre kupler, utsøkte tårn omkranset av skjønne basseng og frodige hager er noe av det ypperste av all arkitektur overalt og når som helst.
Kristusstatuen i Rio – denne statuen fungerer som et samlingspunkt for kristne på mange måter som Frihetsgudinnen gjør det for frihetselskende. Statuens mesterlige utforming i art deco skaper rette og vakre linjer, og inntrykket av stundens alvor som svært få avbildninger av Jesus fanger i nærheten av like godt.
Hvorfor disse myntene?
Det finnes mynter med bilde av flere av disse myntene på. Du kan til og med sikre deg en mynt med bilde av Colosseum fra omtrent da den sto ferdig. Dette er imidlertid både dyrt og vanskelig. I tillegg er avbildningen på akkurat de myntene ikke spesielt god.
Myntene fra New Zeland, mer presist Niue, fanger imidlertid det storartede med disse arkitektoniske eller kunstneriske mesterverkene glimrende. De er detaljrike og velutformede. I tillegg er de også langt store, og dekket av gull. Det mangler også avbildninger av flere av verkene.
Motivene fra noen av verdens vakreste og viktigste byggverk hører naturlig hjemme på mynter. Dette er en glimrende måte å sikre seg dem til en billig pris.
