, 18. juni 2020

Vera Lynn – de alliertes hemmelige våpen

Vera Lynn døde i dag. Hun og hennes kollgaer spilte en viktig rolle under andre verdenskrig. For kriger vinnes ikke bare av slag, men forsyninger og moral.

Krigens brutalitet var alltid til stede for de som kjempet for frihet under andre verdenskrig. Mange var langt hjemmefra, og døden var aldri langt unna. Derfor var det spesielt viktig for dem å få støtte av entertainere. Vera Lynn og andre entertainere spilte en avgjørende rolle for soldatene.

 

Vera Lynn – soldatenes kjære

vera Lynn opptrådte mange steder
Vera Lynn opptrådte for styrkene mange ganger. Her opptrådte hun for en ammunisjonsfabrikk et sted i Storbritannia.

Vera Lynn ble kalt «the forces’ sweetheart», som omtrent blir oversatt som «Styrkenes kjæreste». Dette var naturligvis en overdrivelse – ingen av soldatene hadde henne som kjæreste. Det var heller ikke poenget. Hun var symbolet på den kjæresten som ventet hjemme eller hun de skulle finne når de var tilbake. Da hun sang «We’ll meet again» (vi møtes igjen) traff det i hjertet til dem alle.

Likevel var det mer enn bare sangen. Vea Lynn hadde fra 1941 av et eget radioprogram. Dette brukte hun til å sende meldinger og synge sanger til britiske styrker utenfor landegrensene. Hun besøkte også sykehus. For de mange som kjempet mot Hitlers ondskapsfulle maskineri, ble hun et viktig symbol. Det ble hun også for kvinnene som ble igjen og jobbet og bidro for å få det sivile livet til å gå rundt.

Det er vanskelig å overdrive hvilken rolle hun spilte for å få Storbritannia til å komme seg gjennom den tøffe krigen. Vera Lynn er rett og slett sammen med Churchill en hovedgrunn til at britene nektet å gi seg.

 

Hedret av dronningen og Pink Floyd

Vera Lynn hadde en vinnende personlighet, og hun var en nasjonalskatt lenge etter at krigen. Hun ble medlem av The Order of the British Empire i 1969 og adlet av dronning Elizabeth II i 1975.

Da samme dronning holdt en tale om Covid-19 nylig, nevnte hun spesifikt «We’ll meet again». Dronningen nevnte til og med teksten: «Keep smiling through; Just like you always do; ‘Til the blue skies drive the dark clouds far away».

Det er ikke den eneste referansen. Pink Floyd hadde en sang som het «Vera» på albumet «The Wall». Sangen begynner «Does anyone remember Vera Lynn?». Han ville ha fått et rungende «ja». Ingen har noen sinne glemt henne. Også Ian Dury referete til henne.

 

Andre entertainere som bidro

Vera Lynn var ikke alene om dette, og hun fant heller ikke på begrepet. Mange entertainere på begge sider av Atlanterhavet bidro. Den største stjernen på den tiden var utvilsomt Bing Crosby. Han var også selvsagt med. Det var også storheter som Humphrey Bogart, Lauren Bacall, Frank Sinatra, Judy Garland, Bette Davis, Irving Berlin og så videre. Det var en lang liste.

En av de kanskje mest spennende entertainerne som deltok var Marlene Dietrich. Dietrich var født i Berlin, og både navnet og aksenten hennes var markant tysk. Imidlertid var hun sterkt imot Det tredje riket. Da Det tredje riket ba henne komme tilbake til Tyskland i 1937 for å spille i propagandafilmer, sikret Dietrich seg amerikansk statsborgerskap. Hun startet kampanjer og finansierte at dissidenter og jøder skulle komme til USA. Hun reiste rundt først i USA, og så i Europa, for å støtte kampen.

 

Hedret på gigantmynt

Ross Kolby, som har foreviget våre tre seneste konger, fikk æren av å male Vera Lynn. I stedet for å male henne da hun var ung, tok han direkte kontakt. Maleriet hans ble avduket på Royal Albert Hall i London der det fortsatt henger.

Maleriet kan du se i hovebildet øverst. Dette er en avbildning på en gigantmynt med en kilos sølv. Nominalvedien er på 32 crowns.