Hva skjedde med vikingene da de døde? Ikke alle gikk til Valhall, og det gjaldt å imponere damene. Spesielt på slagmarken.
Valhall har fått et litt dårlig rykte. Men hele konseptet rundt Valhall er basert på misforståelser og manglende kunnskap. Blant annet var det bare de som utmerket seg godt utover de andre på slagmarken som kom dit. Det hjalp fint lite å angripe ubevæpnede mennesker eller å gå på plyndringstokt. Kun ærbar kamp ble godkjent. Og det var ikke Odin selv som valgte ut de falne. Det var hans valkyrier.
Og for øvrig, ting er ikke så enkelt som det kan virke. Det holdt ikke å oppføre seg på en spesiell måte. Av og til kan Odin selv velge ut krigere og få dem drept fordi han vil ha dem i Valhall. Det kunne altså være bedre å dø i kamp enn å vinne dersom Valhall var målet.
Valhall: Forberedelser til Ragnarok
Først og fremst, hvorfor kom krigerne til Valhall i det hele tatt? Vel, Odin valgte ut de sterkeste og beste krigerne fra slagmarken slik at Åsgård skulle være klar til Ragnarok, eller verdens undergang. Det var de som ver einherjere, som røffly betyr de som var en hær på egen hånd. Men naturligvis var det ikke så enkelt. Odin selv valgte dem ikke ut. Det gjorde valkyriene, så man måtte imponere dem.
Kom du til Valhall, var det øl og flesk hver dag. Mesteparten av tiden ble brukt til å krige, slik at man ble best mulig. Å dø i kamp i Valhall var ikke viktig, da alle kom tilbake til live igjen i tide til middag. Dette gir en dobbel betydning til ordet «valhall», som betyr «de falnes hall» eller «slagmarkens hall». Slik er det altså ikke bare opptakskrav å falle på slagmarken, men det er også hovedaktiviteten.
Og middagen? Den står kokken Andhrimne for. Han lager flesk fra grisen Særimne, som våkner til liv hver morgen. I tillegg brygger han mjød fra melken til geita Heidrun. På mynten kan man se dem rett over einherjerne.
Folkvang: Et godt alternativ
Halvparten av de falne kom til Valhall. Det betyr ikke at de andre falne hadde et dårlig alternativ. Det var altså slik at valkyriene valgte de døde, og faktisk betyr «valkyrie» nettopp dette. Altså de som velger fra slagmarken. Slik sett var faktisk den vakre fruktbarhetsgudinnen Frøya en valkyrie. For hun valgte den andre halvparten av krigerne på slagmarken. De kom til Folkvang, som betyr «det folkerike stedet». Her hadde Frøya en hall, Sessrúmnir. Sessrúmnir betyr «sete-rom», og var muligens var det fordi mange satt der etter hvert. Vi vet også at kvinner endte opp hos Frøya om de levde et ærbart liv.
Det er verd å nevne at Frøya ikke bare var en fruktbarhetsgudinne. Hun var også en krigergudinne med styrke fra smykket Brisingamen. Hun kan slik sett minne om en slags blanding mellom Athene og Afrodite i gresk mytologi. Mest kan hun forstås som en sterk og ukuelig kvinne.
Hvordan var det i Folkvang? Her har vi ikke noen klar idé. Mest sannsynlig kriget også mennene her, ettersom man måtte død på slagmarken for å komme dit. Kvinnene hadde sannsynligvis andre oppgaver. Selv om Odin tok de beste, står det fint lite om kvinner i Valhall. Dermed var Folkvang kanskje å foretrekke for enkelte likevel?
Helgafjell – fortsett der du slapp
På mynten er det et lite fjell mellom kattene og vikingskipet. Dette forestiller sannsynligvis Helgafjell. I motsetning til de andre områdene, var faktisk et geografisk område. Nøyaktig hvilket fjell eller hvilken fjellformasjon som var hellig, vites ikke. Det vi vet, var at Helgafjell var så hellig at mennesker måtte vaske ansiktet for å se på det. Ifølge spåmenn var dette stedet der man levde i etterlivet slik man gjorde i livet.
Før og etter at verden går under
Nå begynner det å bli komplisert. For hva skjer om rettferdige mennesker dør utenom kamp? Her fantes Gimle, et sted vakrere enn noe annet. Dette var et slags himmelrike. Dette høres bra ut. Dessverre er det litt dette med liten skrift. Fordi det kan være en lang ventetid før man kommer dit.
Enkelte tolkninger går ut på at Gimle er en av flere haller som er åpne først etter Ragnarok, eller verdens undergang. Andre haller er Andlang, Víðbláinn, Brimir og Sindri. Fint i og for seg, men det spørs hvor stor tålmodighet man har på å komme inn i verdens vakreste hall om man må vente i utallige generasjoner først.
Ægirs bolig
Ægir var en jotne som rådde over havet. Hans hall var alltid en hall for festende. Der serverte ølet seg selv, og det lyste i gull. Disse festene er stort sett for guder, men også druknede krigere blir tatt med. Det er kona, Rån, som drar de døde inn i garnet sitt. Det het at det å drukne til sjøs derfor var en god ting, og dersom man så en gjenganger fra havet, var dette et godt tegn.
Hel: Nesten bedre enn sitt rykte
Det å dø strådøden, det vil si i sengen av alder eller sykdom, var en fryktet død. Da endte man i Helheim, riket til gudinnen Hel. Altså forutsatt at man ikke endte opp i Gimle eller de andre hallene, da. Det var riktignok en viss form for gradering her. Dersom du bare døde som gammel, ble du vist til Eljudne og deretter til en gård med høye gjerder. I utgangspunktet er ikke dette så ille, men Helheim er et dystert sted. Verst er nok Hels egen hal, der dørstokken heter Fallende fare, talerkenen Hunger, kniven sult og så videre.
Likevel kunne det ha vært verre. Skal man tro på vikingene, var Nåstrand et sted spesielt forbeholdt mordere og voldtektsmenn. Nå kan man si at det å drepe ikke var helt uvanlig blant vikingene. Samtidig var det forskjell mellom ærbar kamp, holmgang eller mord på mennesker som ikke truet. Nettopp den siste gruppen hadde Nåstrand som endestasjon. Nåstrand, som betyr «likstranda», var et hus med levende slanger i taket. De som kom hit ville leve i evig pinsel. Mange som har håpet på å komme til Valhall i senere tid ville i vikingtroen ende opp i Nåstrand.
Nåstrand lå i Nivlhel, som muligens var et spesielt ille sted i Hel. Navnet betyr Tåke-Hel, og kan spille på Nivlheim, som var steder det var så kaldt at det alltid var frosttåke. Hels rike, også kalt Hel, lå mot nord, så det kan være slik at Nivlheim kan ha vært referanse til det nordligste man kunne komme. På mynten kan man skimte istappene fra Nivlheim.
Inspirert av norsk mynt?
Dermed har vi gått rundreisen på mynten fra valkyriene til Frøya til Helgafjell til Odin, Heidrunn, Særomne, einherjerne, den døde vikingen og til Hel. Helheten er en flott representasjon av vikingenes tro på livet etter døden.
Samtidig gir også mynten et annet bilde. Et vikingskip som ligger til sjøs med en klar forskjell på området over og under sender tankene til den norske 20-kronen. Hvor vidt dette er bevisst eller ikke er vanskelig å svare på, men interessant er det uansett.
