En av de mest kjente myntene er uglemynten fra Athen. Men hvordan kom den til, og hvorfor finnes den så mange steder?
Uglen som er avbildet på de mange athenske myntene er sannsynligvis det mest kjente dyret avbildet på en mynt. Mynten er legendarisk både som symbol på Athens storhetstid og utvikling av pregekunst. Den er blant de mest populære myntene blant samlere. Og den ble spredt over nesten hele det østre Middelhavet.
Hvorfor er det en ugle på mynten?
Først og fremst, hvorfor en ugle? Det enkle svaret er at uglen var symbolet til Athene. Ifølge mytologien var det en konkurranse mellom havguden Poseidon og visdomsgudinnen Athene om å være byens beskytter. Poseidon ga en saltvannskilde, som symboliserte sjømakt, og Athene oliventreet, som symboliserte fred. Athenerne valgte Athene, og oppkalte byen etter henne.
Eller omvendt. For byen Athen eksisterte som en rekke landsbyer i lang tid, og navnet er førgresk. Det kan hende at gudinnen ble oppkalt etter byen. Uansett er dette et klassisk eksempel av høna eller egget. Eller mer presist, ugla eller egget.
For uglen har sin egen historie. Etter all sannsynlighet er det snakk om en kirkeugle. Kirkeuglen er en liten ugle som finnes i hele Europa, men spesielt i Athen. Faktisk er den så vanlig i Athen at den ble nevnt to ganger av komedieforfatteren Aristofanes. Det vitenskapelige navnet på familien til arten er til og med «Athene». Men igjen er det uklart om det kommer fra byen eller gudinnen. Det som uansett er sikkert, er at byen, gudinnen og uglen er nært knyttet sammen.
Hvorfor er den så utbredt?
Vel, her gjør vi et opp i historien fram til omtrent 479 f.Kr. Sparta var fornøyd med å ha beseiret perserne på fastlandet. Europa var nå fritt for persisk overhøyhet, og krigen var da over for deres del.
Athen på sin side var ikke overbevist. De mente at greske bystater på øyene og på det tyrkiske fastlandet måtte beskyttes. Beskyttelsen skulle skje gjennom en felles flåteallianse, omtalt av historikere som «Den deliske liga». Skjønt denne «beskyttelsen» var ofte svært aggressiv. Persias konge fikk ofte oppleve at områdene deres ble plyndret. I tillegg hadde Athen påkrevet at medlemmene i flåtealliansen måtte bidra enten med soldater eller skatt. De fleste valgte skatt, og siden Athen stilte med klart flest skip og klart flest menn, tok de også mesteparten av skatten. Det er naturlig å anta at man smeltet ned sølvet og preget egne mynter. Slik kan uglemynten ha økt markant i antall.
Skjønt ikke alt handlet om beskyttelsespenger. Athen var ledende innen handel, og handlet med land langt unna. Ettersom Hellas er kjent for å være tørt, var import av korn og andre matvarer vesentlig. Faktisk hadde handel eksistert siden lenge før flåtealliansen. Skulle man kjøpe varer fra Athen, måtte man ofte veksle myntene fra sin egen by der. Dette betydde at vekslerne kunne ta et eget gebyr. De som skulle handle, gjorde det derfor lurt ikke å veksle inn de athenske drakmene. Slik ble behovet for drakmer større.
Det trakk nok heller ikke ned at Athen hadde en sølvmine i Laurion heller.
Hvilke versjoner av uglemynten finnes?
 |
| Didrakme fra før-arkaisk tid, arkaisk obol, klassisk obol og hellenistisk tetradrakme. (Foto: Wikimedia Commons) |
Uglemynten representerte et vannskille. Rundt 510 kastet Athen tyrannen Hippias med Spartas hjelp, og i 508 ble Athen et demokrati. Og det er også rundt da vi ser et skille i myntene. Under tyrannen var myntene ofte enkle og kjedelige. Enkle streker og piler var de fantasiløse mønstrene, skjønt gorgoner med sine stygge hoder kunne dukke opp.
Med demokratiet til Kleisthenes ble det andre boller – og mynter. For det er her den nær fire hundre år gamle historien til uglemynten begynner. Uglemotivet er delt opp i tre deler. Den første delen er den arkaiske, fra 510 f.Kr. og fram til omtrent 460 f.Kr. Dette betyr at uglemynten altså er eldre enn perserkrigene. Stilen er en langt mer avansert form enn de tidlige myntene. Samtidig var profilen fortsatt enkel, og detaljene ikke all verden. Motivet ble likevel klart, Athenes profil på den ene siden og olivengren, ugle og A Φ E på den andre. Bokstavene sto for Den midterste bokstaven, Φ, uttales Th, og dermed står det Athe, begynnelsen på byens navn.
Den neste perioden er den klassiske. Detaljene er langt mer forseggjorte. Det er denne uglemynten som er mest etterspurt. Detaljene er klare, og Athene har det stoiske blikket man forbinder med tiden. I tillegg var dette mynter som ble preget i stort antall, og under Athens storhetstid.
Den siste perioden er den hellenistiske. Ikke overraskende følger altså myntene også utviklingen generelt i gresk kunst. Detaljnivået er langt større, og den noe stiliserte profilen til Athene får mer personlighet.
Verd å nevne er at det ikke bare er drakmer, men også skillemynten obol som har ugler. Uglemynten fra arkaisk og klassisk tid i oversiktsbildene er faktisk oboler.
Uglen som symbol
Uglen er et populært samleobjekt. I Mynt & Historie møtte vi Stein Joar Halvorsen, som hadde en imponerende samling ugler. Han er ikke alene. Ugler har fascinert lenge.
I afrikanske kulturer, i mayakulturen og i Den romerske republikken var ugle forbundet med uhell og død. Apasjene og seminolene i Nord-Amerika mente den var en skummel figur som straffet barn.
Likevel er det som et intelligent dyr man mest forbinder uglen. Fra Athene via Ole Brumms noe pompøse dyr til Arkimedes i Sverdet i Stenen og Hedvig i Harry Potter har ugler gjort sitt inntog.
Men alt handler om fasade. For ironisk nok er faktisk ugler ikke spesielt smarte. Det er heller kråkefuglene og papegøyene som utmerker seg godt.
Men uglen gjør seg nok fortsatt best på mynter.
