Morten Tyldum har signert en avtale med Paramount Pictures om å lage vikingserien «Den svarte viking» om en litt annerledes viking fra rikssamlingstiden. Med litt flaks kan den foregå i Norge.
Det var NRK som meldte dette. Serien er basert på boken med samme navn av Bergsveinn Birgisson. Tyldum vil gjerne spille inn på norsk jord. Det avhenger av om insentivordningen for film i Norge er overkommelig. Det er langt enklere å filme på Island og Irland, som har bedre insentivordninger. Ettersom Tyldum selv forestiller seg et budsjett på over 600 millioner kroner, er det naturlig at det vil telle positivt inn med gode ordninger.
Barn av et handelsekteskap for hvalross
Hovedpersonen i «Den svarte viking» er Geirmund Heljarskinn. Han var sønn av Hjør, en mektig konge på Avaldsnes, og Ljufvina. Ljufvina var en prinsesse blant sikhirtya-folket nord i Sibir, sannsynligvis mellom Kvitsjøen og Novaja Semlja, eller Bjarmeland, som det het i vikingtiden. Sikhirtya-folket var for det meste sjøpattedyrjegere, og på denne tiden var hvalrosser spesielt etterspurt. Både tennene, fettet og skinnet ble brukt til smykker, båtvedlikehold og rep. Etterspurselen medførte at hvalrossbestanden ble alvorlig truet i Norge, og det ble viktig for handelsmenn å ha god kontakt i områder der bestanden var god. Det var sannsynligvis delvis derfor Hjør og Ljufvina giftet seg.
I fortellingen het det at Geirmund Hjørsson og hans tvillingbror Håmund ble sett på som stygge, svarte og storvokste. Videre het det at Ljufvina byttet bort sine to sønner med en lys trellesønn, men at etter tre år ble det oppdaget av en skald, Brage, som oppdaget at de to sønnene hadde høvdingkvaliteter. Hjør tok sine egentlige sønner til seg, og ga dem kallenavnet Heljarskinn. Nøyaktig hva Heljarskinn spiller på er det delte meninger om. Birgisson oversetter det med «mørkhudet», og derfor blir Geirmund «den svarte viking». Andre mener at det kan bety «hel-hudet», altså hud som gudinnen Hel. Til tross for det noe skremmende navnet, ble begge tvillingene opplært i alt de trengte for å bli gode kongsemner.
Islands rikeste landnåmsmann
Oppveksten til Geirmund Heljarskinn vet man ikke så mye om, men det er tegn på at han levde noe av tiden i Bjarmeland. Her kan han ha lært mye om hvalrossjakt og håndverk knyttet til håndverk han senere fikk bruk for.
Hjemøya Avaldsnes ble imidlertid en svært viktig plass i kampen om Norges samling. Harald Hårfagre tok øya som sitt høysete, og avsatte etter hvert Hjør og Ljufvina. Geirmund valgte da å dra til Irland sammen med broren. Da Irland selv trengte hvalrossmateriale, og Harald Hårfagre nå hadde kontroll over handelen nordfra, bestemte Geirmund seg for å satse på å dra til den relativt nyoppdagede øya Island.
På Island lyktes det Geirmund å sette i gang en svært lukrativ avtale med Irland. Han hadde flere gårder der, og mange treller. I tillegg hadde han mange menn med seg fra Rogaland, og mange steder på Island fikk navn man kjenner fra Avaldsnes. Det het at Geirmund red med 80 mann i fredstid, som var flere enn selv Harald Hårfagre. Så Geirmund lyktes dermed med å vinne respekt og anerkjennelse til tross for det dystre tilnavnet.
Blir vikingtiden bedre fremstilt?
Forfatter Bergsveinn Birgisson er bosatt i Bergen, og er doktor i norrøn filologi. Han har selv uttalt at han er skeptisk til den voldelige og barbariske fremstillingen av vikinger. Birgisson så på dem i like stor grad som ingeniører, handelsfolk og entreprenører. Et annet problem ifølge Birgisson er at mange fortellinger av vikinger er preget av gresk-romersk tankegods og ofte moderne moral og etikk.
Tyldum har selv uttalt at han har som ambisjon å følge disse tankene. Han har også uttalt at Den svarte viking skal være en «vugge til grav» -fortelling. Siden Gjermund er mer kjent for å være rik og en dyktig handelsmann enn en kriger, er det grunn til å tro at Tyldum lager en litt mindre voldsforherligende vikingserie. Det at man får en viking med mørkere hud og asiatiske trekk som blir fulgt av 80 menn på rideturer, vil også gi et annerledes inntrykk av vikingene enn den slitte ideen om arisk dominans.
Samtidig er det viktig å huske at dette er en fortelling fra et svært voldelig miljø, og at Geirmunds far var tilknyttet området der Harald Hårfagre selv hadde hovedgården sin etter Norges samling. Så det er naturlig at man får se et og annet sverd i aksjon. Likevel kan dette være blant de mest relevante framstillingene av vikingene på film noensinne.
