Med ungdom fra Øyslebø skole tilstede, avduket Stiftelsen Arkivet originalt Rjukan-tungtvann fra andre verdenskrig i sin fredsustilling. Tungtvannet, som er gitt i gave fra Samlerhuset, skal hjelpe skoleelever å lære av fortiden.
Onsdag den 19. september avduket Stiftelsen Arkivet en beholder med tungtvann fra Samlerhuset. Tradisjonelt blir tungtvann brukt for å lære om andre verdenskrig og Hitlers planer om atomvåpen. Stiftelsen Arkivet fant imidlertid en annen, og spennende vinkling.
Stiftelsen knyttet tungtvann til fredsarbeid
Selv om tungtvannet er nært knyttet til andre verdenskrig, valgte Stiftelsen Arkivet å knytte historien direkte til nåtiden. Tungtvannet som Samlerhuset ga til stiftelsen tidlig i 2017, er i en flaske. Denne flasken var plassert i et monter (se bilde) med teksten «Tungtvann og vår frykt for atomkrig».
I anledning åpningen av utstillingen var det representanter fra FN-sambandet på besøk. De benyttet anledningen til å fortelle om sitt arbeid med ikkespredning av atomvåpen. Dette masseødeleggelsesvåpenet kan i feil hender ta livet av mange millioner menneskeliv. Derfor er det viktig at noen passer på at dette ikke skjer.
I dag er det fem land i FNs Sikkerhetsråd som har atomvåpen. Disse er Storbritannia, Frankrike, USA, Russland og Kina. I tillegg har Pakistan, India, Nord-Korea og, høyst sannsynlig, Israel atomvåpen. Det er også de som mener at Iran har atomvåpen.
De ivrige ungdommene fikk ikke bare lære om historien, men også av den. Kampen for å hindre Hitlers menn i å få tak i atomvåpen kan sammenliknes med FNs kamp for å hindre at dette brutale våpenet spres.
Samlerhuset stiller seg bak budskapet til Stiftelsen Arkivet denne dagen. Styreleder Ole Bjørn Fausa sier at Samlerhuset er glade for å være med på å gjøre en forskjell.
Originalt tungtvann fra Samlerhuset
| FAKTA:
Tungtvann er vann med ekstra nøytroner i hydrogenpartiklene. Slik er det tyngre enn vanlig vann, derav navnet. (se video her). Tungtvann fungerer godt som moderator i kjernekraftreaktorer. Derfor ville nazistene under andre verdenskrig bruke det til å fremstille atomvåpen. Gjennom flere aksjoner, og spesielt den siste, da fraktebåten DF Hydro ble sprengt, lyktes norske motstandsmenn å hindre |
Det var i 1944 at fraktebåten DF Hydro, med 14 norske og 4 tyske mennesker om bord, ble sprengt. Skipet sank til den dypeste delen av Tinnsjøen på Rjukan. Der ble det liggende i lang stund.
I 1993 ble DF Hydro lokalisert av entusiaster. Etter avtale med Hydro ASA fikk de lov til å hente opp tønner. To ble hentet opp da, og en i 2004. Etter at forskere bekreftet at vannet i beholderne var tungtvann, ble en av tønnene lagt ut til salg.
Samlerhuset kjøpte denne tønnen. Tanken med tungtvannet var at de skulle fordeles mellom historieinteresserte og museer. De interesserte fikk små ampuller, mens museene fikk større beholdere. Det ble en stor suksess, og mange museer og andre historieforvaltere ba om bidrag. I tillegg ble ampullene også svært populære.
Nye oppgaver for Stiftelsen Arkivet
Stiftelsen Arkivet har også annet enn tungtvann å aktivisere seg med. Det var de som, etter initiativ fra Samlerhuset, tok på seg den store oppgaven med å etablere Krigsseilerregisteret. Da Samlerhuset først var tilstede i forbindelse med tungvannutstillingen, var det et flott tidspunkt å bli oppdatert på utviklingen.
Krigsseilerregisteret er blitt til med frivillig innsats både som henter informasjon og de som registrerer den. Mellom 40 og 50 frivillige henter inn informasjon rundt om i Norge. Innsatsen har vært svært imponerende. Hele 37 600 krigsseilere er registrert. Nylig har 260 skip som opererte innenlands blitt registrert, og hver enkelt krigsseiler som tjenestegjorde er oppdatert. Man regner med at det er 45 000 krigsseilere totalt, og dermed er det altså under 7500 igjen.
Dermed begynner Stiftelsen Arkivet med kapittel to. Alle norske krigsfanger, i Norge eller i utlandet, skal registreres. Det er snakk om 44 000 fanger. Dette er altså omtrent like mange nordmenn som antall krigsseilere. Denne gangen kan de riktignok benytte den samme databasen som krigsseilerregisteret, så oppstart av dokumentasjonen forventes å gå raskere. Tanken er at de som vil vite hvorfor deres bestefar satt på Grini eller var sendt til arbeidsleir, nå kan finne informasjon om dette.
Samlerhuset er opptatt av å formidle historie. Derfor er vi ekstra stolte av å ha bidratt både til krigsseilerregisteret og med utstillingen av tungtvannet hos Arkivet. i disse prosjektene. Vi er ydmyke og imponerte overfor innsatsen Stiftelsen Arkivet legger ned for å dokumentere og forske på historien og tilrettelegge for kunnskapsdeling med nåværende og følgende generasjoner.
