Amerikanske dollar og cent er fulle av symboler. Vi tar en rask gjennomgang av disse symbolene som dekker en av de mest etterspurte myntsamlingene.
Amerikanske dollar har den store fordelen at det er lett å begynne å samle på dem. Mange mynter er lett tilgjengelige, og prisen er som oftest svært overkommelig. Men hva er så alle symbolene?
$ – Dollartegnet
Dollarteget har flere teorier knyttet til seg. De to mest etablerte handler begge om mynten som startet dollareventryret, pesoen. En peso, eller 8 reales, var en sølvmynt som sirkulerte i Spansk Amerika og i det som skulle bli USA. Denne mynten var etterspurt fordi den hadde jevnt høyt sølvnivå. Siden den het peso og ble forkotet PS, er det en ledende teori at P og S ble skrevet oppå hverandre, og at dette ble til dollartegnet.
En annen teori er at det på den spanske pesoen var bilde av to søyler, fortsatt del av Spanias riksvåpen. Søylene er Herkules’ Søyler, som egentlig var grensene for Middelhavet. Da Amerika ble oppdaget, fikk søylene mottoet «plus ultra», altså mer utenfor. Ultra-båndet snirklet seg rundt søylen og skapte en $.
E Pluribus Unum
På peso-mynten står det Utraque Unum (romerne brukte V for U). Det betyr «begge er en». Dette kan være del av grunnen til at USA endte opp med E Pluribus Unum. Vi vet også at uttrykket, som betyr «av mange – en», var i sirkulasjon i den tiden. Dette er et antikt sitat som kan komme fra en hemmelig matematikklubb eller en oppskrift på osteballer. Uttrykket E Pluribus Unum ble uansett bruk som del av USAs store segl i 1782, og brukt på mynt fra 1795 av. I 1837 forsvant den fra mynter, men den kom tilbake i 1873, og var der til 1956, da «In God We Trust» tok over.
Tretten stjerner for tretten stater
Det er ofte 13 stjerner på amerikanske mynter. Dette symboliserer de 13 første statene. De tretten første statene hadde mye selvstendighet, men de utgjorde en større enhet, derav «av mange en». Disse 13 første statene er Massachussetts, Connecticut, Rhode Island, New Hampshire, New York, New Jersey, Pennsylvania, Delaware, Virginia, Maryland, North Carolina, South Carolina og Georgia. Statene har en nær mytisk betydning, og de dukker opp som de tretten stripene i det amerikanse flagget.
Verd å merke seg er at selv om det amerikanske flagget er femtakket, er faktisk myntene sekstakket helt til 1892, da en kvartdollar preget av Charles Barber kom med stjerner med seks takker på adversen og fem på adversen.
PS: Visste du at tre av de tretten statene, Massachussetts, Virginia og Pennsylvania, formelt ikke er stater, men Commonwealth? Kentucky, den 15. staten, er også det. Det har ingen politisk betydning, men rent formelt er de ikke stater.
Ørnen på amerikanske dollar
Alle land har et nasjonaldyr, og løver og ørner er blant de mest populære. Amerikanerne bestemte seg for at den lokale ørnen, hvithodeørnen, skulle bli USAs nasjonalfugl. Ørnen kalles «bald eagle» fra en tid der «bald» betydde hvithodet eller hvithåret, ikke skallet. Benjamin Franklin mente at dyret var oppoturnistisk og ikke et godt forbilde. Han var overbevist om at hvithodeørnen stjal andres mat, og at kalkunen var et bedre alternativ. Han foreslo imidlertid alldri at kalkunen skulle bli nasjonalfugl.
Ørnen ble i 1782 erklært av Den kontinentale kongress (opprørernes regjering) som symbolsk for USA. I 1792 kom myntloven som erklærte at ørner alltid skulle være på mynter. Det ble også bestemt at 10 dollar skulle het en «eagle», eller ørn. Thomas Jefferson, forfatteren av uavhengighetserklæringen og en av de viktigste grunnlovsfedrene, var spesielt oppdatt av ørnen.
Ørnen holder tradisjonelt en olivengren, symbolet på fred, og piler, symbolet på krig. Dette viser at kongressen, som ørnen symboliserer, har makt til å avgjøre krig eller fred. På USAs riksvåpen har ørnen 13 piler, en for hver av de første tretten statene. Amerikanske dollar og cent-mynter har sjelden plass til alle tretten.
Liberty – frihet
Symbolet på frihet har alltid ligget nær amerikanerne. Samtidig er det en gammel verdi og et gammelt symbol. Selv om hun raskt dukket opp i Alexandria, var det romerne som virkelig brukte frihetsgudinnen, Libertas, for alt den var verd. Da folk som støttet folket politisk mot overklassen preget mynter, var ofte Libertas på myntene. Da Julius Cæsar, leder for denne folkelige gruppen, ble drept, brukte hans mordere også Libertas på sine mynter. Libertas ble altså symbol både på folkets opprør mot fåmannsvelde og på kampen mot de som utnevner seg selv til diktatorer. Libertas var også hun som ga slaver frihet, og de fikk derfor seremonielt en stokk og en frygisk lue. Dette ga gjenklang i USA.
Langt nærmere i tid for USA var likevel Frankrike. De hadde menneskeliggjort Libertas. Hun het ikke Libertas, men Marianne, og hadde luen på seg, og ikke i hånden. Dette sterke personlige forholdet til frihet var også med til USA. Hun ble ikke Libertas, men Lady Liberty. Lua ble imidlertid en utfordring. Flere mente at lua og stokken ikke passet, siden amerikanerne aldri hadde vært slaver. Andre mente at den kunne være med, men ikke på. Dette er del av forklaringen på hvorfor den frygiske lua varierer. Noen ganger har hun lua på, andre ganger holder hun den, av og til er den tilstede og av og til mangler den.
Frihetsgudinnen ble imidlertid fra 1886 av uløselig knyttet til USA da Frankrike ga dem Frihetsgudinnen-statuen som den dag i dag preger New Yorks havn. Gudinnen hadde en lysende krone, og i 1921 kom Peace-dollaren som også ga Lady Liberty en tilsvarende krone.
In God We Trust – trøst etter krig
Det var den amerikanske borgerkrigen som inroduserte «In God We Trust» (vi stoler på Gud). Dette ble spesielt viktig både under krigen for samhold og etter som trøst. Gjenklangen var så stor at den hadde like stor plass som E Pluribus Unum. Da en double eagle ble preget i 1907, hadde den ikke med seg dette ordtaket. Dette skapte sterke protester, og allerede året etter ble den preget med mottoet tilbake. Den hadde for øvrig det ambisiøse prosjektet å ha en stjerne for hver stat i unionen, så den hadde først 46 og så etter 1912 48.
Det var altså i 1956 at In God We Trust tok over som offisielt motto for USA. Det er dermed et krav at alle mynter skal ha dette ordtaket på myntene. E Pluribus Unum er fortsatt med på amerikanske dollar og cent.
Urbefolkningen på amerikanske dollar
Hodebekledningen har vi vært inne på tidligere. Vi har hatt diademer med navnet Liberty, hårbånd og frihetsluer. Nå skal vi se på en litt annen framtoning. Men før det må vi oppklare et skille mellom to personifiseringer av USA. Lady Liberty er den ene, den andre er Columbia. Columbia var personifiseringen av Amerika, og var ofte avbildet som en hvithudet kvinne med fjærpryd på hodet. Uten hodeplagget var det faktisk ikke klart om det var Liberty eller Columbia man så. Først på 3-dollarmynten fra 1854 hadde imidlertid denne fjærpryden. Hun kom også på centmynten fra 1859. I 1907 dukket hun opp på Saint Gaudens-gullmynten, da med en langt mer realistisk hodebekledning.
Det ble imidlertid året etter at vi fikk en markant endring. Da kom en avbildning av en av urbefolkningen som hadde langt mer realitsiske trekk på 5-dollaren og 2,5-dollaren.
