Bitcoin og annen digital valuta er svært komplisert og svært risikabelt. Å kaste seg ut i det krever store kunnskaper og ekstremt mye is i magen, for mye er gambling, og svindel skjer hyppig.
Bitcoin er en av flere digitale valutaer, men ofte brukes den som eksempel på alle. Likevel er den ikke per dags dato den raskest voksende digitale valutaen. Det er mange om beinet i en kaotisk og ukontrollert bransje der sjansen for å gjøre feilgrep er stor.
Hva er bitcoin?
Først og fremst, hva er egentlig bitcoin? Bitcoin er en digital desentralisert valuta (DDC) som ikke er knyttet til en stat eller en annen valuta. Faktisk er verdien av bitcoin definert ene og alene av hva man vil gi for den. Det er altså ingen stat eller annen autoritet som går god for eller bestemmer verdien. DDC er altså ikke noe fysisk, men essensielt rett og slett en datakode. Derfor kalles den også kryptovaluta eller «kode som er verd (noe)».
Dette, kombinert med at det er et tak på hvor mange bitcoin som skal gis ut på verdensbasis, gjør at den ikke er utsatt for inflasjon. Dette gjelder først og fremst om man ser på det som en valuta, men det er ikke så enkelt. Før vi ser på det, må vi se på hvordan bitcoin blir overført – og det handler om blockchain, blokkjeder.
Hva er blockchain?
Et annet sterkt argument for å bruke bitcoin er også at det er så godt som umulig å hacke. Grunnen er at i motsetning til banker, har DDC ikke én eller et par oversikter over banktransaksjoner. De har tusenvis. Disse oversiktene, som kan sammenliknes med regnskapsbøker, kalles blockchain. Å hacke en blockchain hos fem personer er mye arbeid, og det har ingen betydning. Mange tusen, hvis ikke millioner, har en riktig liste over transaksjoner.
De som er med på å oppgradere slike blockchainer får belønning i form av bitcoin selv. Denne prosedyren kalles å mine etter bitcoin. Jo kraftigere datamaskin og jo oftere man miner, jo mer kan man «tjene» i bitcoin.
Hvorfor er kryptovaluta populært?
Ideen med DDC er god. Transaksjoner skjer raskere, er ikke avhengig av banker og det kan ikke hackes. Det er bra for selskaper som driver med mye handel, og store summer kan overføres mye raskere.
Det er imidlertid en annen grunn til den økte populariteten. Bitcoin har vært med i lang tid, og det har vært mye snakk om det. Når det øker i popularitet, går aksjene noe opp, og slik har det gradvis økt i folks bevissthet. Og det er her et klassisk fenomen med et moderne uttrykk kommer inn: FOMO. FOMO er en forkortelse for Fear of Missing Out – frykt for å gå glipp av noe.
Dette fenomenet er eldgammelt, og gjelder mange aspekter, fra sosial frykt til økonomisk gambling. Økonomisk handler det om å være redd for ikke å være med på en stor økonomisk gevinst. Dette kan forklare en rekke finansbobler gjennom historien. I tillegg er det flere som er redde for å bli den som ikke hadde peiling. Frykten for å bli den neste Dick Rowe – mannen som takket nei til The Beatles – gjør at mange investorer kaster seg på bølgen. Og folk med stort behov for være med på trenden kan lett bli offer for svindel. For øvrig signerte Dick Rowe The Rolling Stones, det er ikke alltid ulønnsomt å avvente litt.
Aksjespekulasjon på usikkert produkt
Bitcoin er som sagt ikke alene om å være en digital desentralisert valuta, eller DDC. Det finnes mange konkurrenter. Likevel er det mye som peker på at samfunnet ikke er helt klart for digital valuta. Slik må konseptet kryptovaluta gjøres interessant for investorer. Mange anser bitcoin og annen DDC som mer aksjespekulasjon enn valuta.
Og det ser man. For DDC har beveget seg veldig opp og ned i det siste. Bitcoin, for eksempel, hadde ifølge MarketWatch stor variasjon på verdien bare de siste seks månedene. Inflasjon er kanskje ikke mulig, men når DDC er mer en investering enn en myntenhet, kan prisene variere stort likevel.
Bitcoin var ikke den eneste DDC som har opplevd motstand. Særlig fikk selskapet block.one og deres kryptovaluta (eos) problemer etter at den britiske komikeren John Oliver fokuserte på kryptovaluta i Last Week Tonight. Hans budskap var klart: Det er for tidlig å konkludere, men man bør utvise svært stor forsiktighet. Og det finnes mye svindel og lureri i en bransje som framstår som ville vesten.
Etter at aksjene på mange kryptovalutaer har sunket siden desember, er mange investorer bekymret for utviklingen. De er redde for at småsparere som investerte frykt for å gå glipp av en mulighet i DDC kan bli skremt fra investeringen når det ser ut som et tapsprosjekt. Storinvestorene har dermed lansert et begrep: HODL. Dette er egentlig en feilstaving av ordet «hold», men handler om å beholde aksjene i kryptovaluta selv om aksjene går ned. Og når det er behov for denne typen grupper, er det grunn til å trå ekstra varsomt.
Skyggesiden
Når man prøver seg på nye måter å tjene penger på, kan det tiltrekke seg folk med et fleksibelt forhold til produktet og til loven. I et forsøk på å redde selskapet og å tjene penger på aksjemarkedets FOMO, skiftet et selskap som solgte iste navn fra Long Island Iced Tea Corp til Long Blockchain. Det reddet dem midlertidig, men etter hvert røk prosjektet.
Langt verre er såkalt «pump & dump». Dette er en etablert form for svindel med aksjer som også brukes på DDC. Pump & Dump er når et selskap planlegger å pumpe opp en vare i en tid. Medlemmene investerer i aksjer eller DDC sammen, og så begynner selskapet å hype produktet. Målet med denne formen for svindel er at spekulanter som opplever FOMO, kjøper i panikk. Etter et par timer har medlemmene solgt sine aksjer, og så sitter de eksterne investorene med aksjer som kan være verdiløse.
En annen variant av svindel som er blitt assosiert med DDC er pyramidespill. Med løfte om at investorer kunne tjene opptil 40 ganger innsatsen, ble Bitconnect verd på det meste 3 milliarder dollar. Det var et av de mest lovende selskapene på børsen i 2017. Imidlertid kom mistanken om at det var et pyramidespill, og i 2018 gikk selskapet konkurs.
En siste grunn til bekymring er at blockchain – altså transaksjonen av DDC – kan være anonym. Slik kan karteller og andre organiserte kriminelle miljøer overføre penger uten at myndighetene får vite om det. Dette er en av hovedgrunnene til at flere selskaper er skeptiske. Facebook bestemte seg også i januar for å kutte ut reklame for alle former for DDC. Og det er fortsatt relativt beskjedent med steder som aksepterer bitcoin som betalingsmiddel.
Vis varsomhet
Det er for tidlig å konkludere om kryptovaluta er fremtiden eller ikke. Det er også på siden av spørsmålet. Fortsatt må kryptovaluta sammenliknes med normal aksjespekulasjon. Og dette er ikke for nybegynnere.
Årets skattemelding ble en nedtur for bitcoin-investorer. De måtte betale høy skatt for verdien den hadde i 2017, på tross av at selve aksjene hadde stupt. I år har altså investeringen gått med tap. I tillegg rapporterer Dagens Næringsliv om at mange sliter med hvor man skal føre inn kryptovaluta på skattemeldingen. Kort sagt er kryptovaluta noe som krever både erfaring og is i magen. Dette bør antagelig overlates til erfarne investorer med godt rom for tap.
Samlerhuset har selv ingen tilbud av kryptovaluta. Enda det rent formelt er en valuta, har DCC ingen offisiell fysisk manifestasjon. For oss er metallet, kunststykket og det historiske objektet man kan ta og føle på avgjørende. Det er altså det håndgripelige, det historiske og gleden ved å samle som er vårt område.
Men vi er i forståelse av at man bør vise stor varsomhet for å kjøpe kryptovaluta. Mellom forsøk på svindel, stor risiko, boikott fra Facebook og et svært ustabilt marked er dette noe vi ikke tror man bør kaste seg ut i med det første.
