Dansk og svensk gull kom ofte i norske lommer på grunn av den skandinaviske myntunion. Derfor er skandinaviske mynter viktige for å få en representativ myntsamling fra tiden.
En av de største motsetningene i norsk mynthistorie er at vi fikk gullmynter først da den økonomiske utviklingen gikk nedover. De kom først i 1873 under Oscar II, og varte ut unionen. Samtidig gikk de nedover allerede på 1880-tallet. Da var svensk gull godt å ha.
Svensk gull og norsk seddel
Egentlig passet det godt at vi fikk gullmynter i 1874. Dette var høyden på norsk økonomi. Vi var midt i «det store hamskiftet» fra bondesamfunn til industrinasjon. Norge var et rikt land med store muligheter. Så kom knekken i 1873 i Europa, og også for Norge. Priser på det vi solgte gikk ned, og på det vi importerte opp. Vi kom oss over knekken, og satset i de siste årene av 1800-tallet på tungindustri, men i lang tid var det usikre tider.
Det betyr ikke at vi ikke hadde rikfolk. Og disse kunne betale enten i sedler eller i mynter. Norske sedler var akseptert betaling, og mange brukte dem til relativt høye beløp. Tikronesedlene dekket mange behov, og det kan forklare hvorfor det var så få tikronemynter. Ti kroner tilsvarte omtrent 650 kroner i dagens verdi. Problemet var at det ikke var noen betalingsmiddel mellom 10 og 50 kroner, eller 3211 kroner etter dagens verdi. Og ofte måtte man bruke noe imellom de to.
Så hva brukte man? Hadde man bare mange sedler? Jo, det kunne man, men sedler var en tillitsbasert betalingsform. Gullmynter hadde jo sin verdi i gull. Mange foretrakk noe som hadde sin egen verdi. Og med begrenset tilgang til norsk gull, ville svensk gull være et naturlig alternativ.
Les mer om 20 kronor i gull her
Hvorfor dansk og svensk gull?
Men vent litt, spør du kanskje. Hvordan kunne man bruke svenske gullmynter i Norge? Det hele har å gjøre med at vi i 1875 ble med i Den skandinaviske myntunionen. Dette betydde at gullmyntene fløt mellom landene. Norge hadde en større økonomisk vekst enn både Sverige og Danmark. Dette betydde at det ble bruk for alt gull man kunne få tak i. Norge hadde lenge eksportert alle myntene sine, men nå hadde de tilgang på både egne og andres mynter. Og der Danmark og Sverige hadde lange tradisjoner med bankvesen, var nordmenn littegrann mer reserverte.
Dessuten finnes det en annen forklaring som er ganske så viktig. I 1873 gikk nesten hele verden en masse over fra enten sølvstandard eller bimetallisme (at gull og sølv var i et fast forhold til hverandre) til gullstandard. Grunnen var at markedet ble oversvømt med sølv, og det var ikke lenger forsvarlig å knytte verdien av en valør til sølv lenger. Dermed ble gull foretrukket, og alle ville ha gull.
Derfor kom mye svensk gull i norske lommer.
