, 26. april 2021

Spennende arkeologisk funn i Stjørdal

Samlerhuset: Bøtte fra Osebergskipet (foto: Palickap)
Det var en bøttespenne ikke ulik denne fra Osebergskipet som ble funnet, i tillegg til en arabisk mynt fra 800-tallet. (Foto: Palickap/Wikimedia)

Et arkeologisk funn med en bøttespenne og en arabisk mynt ble oppdaget i Skatval i Stjørdalen i helgen. I tillegg til at de har hver sin spennende historie, kan begge ha vært fra kampen om Trøndelag – og Norge.

Det var Stjørdalens Blad som først rapporterte om et arkeologisk funn (bak betalingsmur) i Skatval. Brødrene Preben, Jørgen og Joakim Korstad og Håkon Beistad fant gjenstandene i helgen 24.-25. april. Funnet understreker at Stjørdal var et viktig senter i vikingtiden, og at vikingene satte pris på morbide og vakre bøtter.

 

Keltiske offerbøtter

Dersom du ser på bildet over, kan du se en mann som sitter med bena i kors. Dette er en bøtte funnet i Osebergskipet, som ble nedgravet i 834. Motivet av mannen i kors ble lenge misforstått, og bøtten ble kalt buddhabøtten. Det viste seg at motivet var mer morbid enn som så. Dette forestilte en mann som var blitt rituelt ofret slik at druidene kunne snakke med gudene. Disse mennene, fordi det var alltid unge menn, ble plassert med bena i kors og tørket sakte ut. De ble helter og ble æret i ettertiden, blant annet gjennom slike bøttespenner. Når det gjelder bøttene selv, kan de ha vært brukt til daglige gjøremål, men de kan også ha blitt brukt til å servere store mengder mjød til rituelle fester.

Detvbar en slik spenne som ble funnet av børdrene Korstad og Håkon Beistad. Denne hadde imidlertid to hoder, og kan stamme fra en tid der to unge menn ble ofret. Det at den endte opp i vikinghender kan ha vært rett og slett plyndring, men den kan også ha blitt kjøpt. Vi vet at handel mellom vikinger og keltere foregikk på denne tiden, og det er derfor ikke umulig at denne var anskaffet på denne måten, skjønt plyndring ikke må ignoreres som alternativ.

 

Arabisk mynt funnet

I tillegg til dette var det altså en gammel klassiker, en arabisk mynt. Vi vet at arabiske mynter, sammen med mynter fra Tabaristan og Sasaniderriket, var i bruk i vikingtiden. Arabiske mynter er interessante fordi de faktisk var gangbar mynt, mens de andre to var utdaterte på den tiden. Men hvorfor er det så viktig at dette var et arkeologisk funn med en mynt som er så vanlig?

Delvis er det at det var en mynt. Det var ikke uvanlig at disse ble smeltet sammen til store klumper, ettersom vikingene ofte var opptatt av sølv, ikke av mynter. En annen ting som er viktig, er at de som skaffet seg arabiske mynter direkte som oftest var svenske vikinger. Det at slike mynter blir funnet på norske gårder pleier å bety at de hadde god kontakt med handelsnettverk som strakk seg til Gotland eller Danmark. Dette igjen betyr at Stjørdal sannsynligvis var en storgård, og kanskje et handelssenter

 

Kampen om Norge

Arkeologiske funn må naturligvis settes i den konteksten de hører hjemme i, og i tilfellet Stjørdal er det veldig interessant. Vi vet at et av de siste slagene før Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike fant sted i Stjørdal, eler Stjordølafylke. Trøndere var skeptiske til denne kongen dels fra Ringerike dels fra Sogn som ville samle Norge. Etter åtte slag om området som Harald Hårfagre vant, ble en ætt plassert som jarler på Lade gårder. Dette var begynnelsen på Trondheim som senter for Trøndelag, selv om byen ble til først i år 997.

Det er dette som er så spennende med historie! Dette bøttebeslaget og denne mynten kan være vitner til da Trøndelag mistet sin selvstendighet.