Vi i Samlerhuset må innrømme at vi er litt misunnelige på mynttradisjonene i Storbritannia. I Norge kommer det knappest ut minnemynter i edelt metall lenger, og det er sjelden storslåtte seremonier knyttet til myntene våre. I England derimot er det fortsatt pomp og prakt rundt myntene og begivenhet knyttet til utgivelsene. Den flottest mynt-seremonien er Dronningens årlige utdeling av de såkalte skjærtorsdagmyntene. På engelsk heter det «maundy money».
Tradisjonen med kongelig utdeling av skjærtorsdagsmynter begynte allerede under den engelske kong John i 1210. I dag er dette små mynter i valørene 1 penny, 2 pence, 3 pence og 4 pence, lager i sølv.
Symbol på underdanighet
Kong John delte ut såkalte skjærtorsdagsmynter til fattige. Dette ble gjort som et kristelig ritual, for å minnes Jesu omtanke for de fattige. Umiddelbart etter Jesu siste nattverdsmåltid på nettopp skjærtorsdag vasket Jesus føttene til disiplene sine. Denne underdanigheten var det vanlig at kongene i middelalderen også ville vise, for å demonstrere at de var gode kristne. I England besluttet Kong John at utvalgte, verdige trengende skulle få møte kongen og få vasket føttene på skjærtorsdag. Samtidig skulle de få en slump penger.
En tradisjon ble skapt. Kongene var imidlertid litt finere på det enn Jesus. Det sies at tjenerne hadde vasket føttene på de fattige både to og tre ganger før kongen eller dronningen skvettet litt vann på storetåa.
Kong John ga 13 penny til hver av de utvalgte fattige. Penny var den enerådende myntenheten i den vestlige verden i middelalderen, og var en mynt av sølv som veide fra knappe grammet til om lag halvannet gram (omtrent som er norsk 10 øring i størrelse og vekt). Antallet på 13 var ment å symbolisere de tolv disiplene pluss Jesus.
(Kong John var forøvrig han som innførte Magna Carta, den første loven som regulerte maktforholdet mellom konge, adelige og aristokrater i England. Han hører vi faktisk også om i historien om Robin Hood.)
Kong Henrik VII ville vise at han var bedre enn andre konger
Da Henrik VII kom til makta etter å ha drept Rikhard III innførte han nye regler for skjærtorsdags-myntene. Han ville vise seg som en mer raus konge enn Rikard III. Nå skulle ikke skjærtorsdagsmyntene bestå av usle 13 penny, men det antall penny som tilsvarte kongens alder. Og ikke nok med det. De fattige skulle i tillegg få klær og mat på kjøpet.
I 1698 var kong William III den siste monarken som for en periode delte ut skjærtorsdagsmynter. Tradisjonen ble holdt i live, men nå var det representanter fra slottet som stor for utdelingen. Disse irriterte seg over at de fattige mottagerne begynte å prøve klærne de fikk under de høytidelige seremoniene. Det ville de ikke ha noe av, og endret tradisjonen ved i stedet å dele ut fine stoffer. Men de fant fort ut at de fattige ikke hadde råd til å få sydd klær av stoffene, men i stedet solgte dem. Det samme skjedde med den fine maten de fikk. Fattige mottakere så seg ikke råd til å spise fasan og andre herligheter de fikk, men solgte maten og kjøpte seg det nødvendigste de trengte for å komme igjennom hverdagens strabaser. Dette fikk de kongelige til å bytte ut gaver med en tilsvarende pengesum.
Egen serie med skjærtorsdagmyntene
Det ble videre bestemt at antall fattige som fikk skjærtorsdagmynter skulle sammenfalle med monarkens alder, på samme måte som summen penger. Men det som virkelige var viktig for oss myntsamlere var tradisjonen som ble innført med å lage skjærtorsdagmyntene som en egen serie mynter. Dette var små mynter i sølv som i middelalderen. De skulle utgis i fire valører: 1, 2, 3 og 4 pence. Så skulle hver mottaker få et antall slike pence som tilsvarte monarkens alder. I tillegg kom pengesummen som skulle erstatte klær og mat.
Kong George V, Dronning Elizabeth IIs bestefar, gjeninnførte tradisjonen med at monarken selv delte ut skjærtorsdagsmyntene i 1932.
Dronning Elizabeth II tok over tradisjonen da hun tiltrådte i 1952. Ja, faktisk var utdeling av skjærtorsdagsmynter det første offisielle oppgaven hun hadde etter sin kroning.
Inntil Dronning Elizabeth IIs tid hadde alle skjærtorsdag-seremonier funnet sted i Westminster Abbey eller St Paul Cathedral i sentrale London. Dronningen bestemte etter hvert at seremoniene skulle ambulere mellom ulike katedraler rundt om i Storbritannia. Videre ble det bestemt at mottagerne etter hvert skulle være gode representanter for kirkelig arbeid, og ikke lengre de fattige.
I 2017 fant seremonien sted i en katedral i Leicester. Det er neppe sannsynlig at dronningen på den måten ville hedre den sensasjonelle Premier League seieren til byens fotballag. Det skyldes snarere at Leicester var det siste distriktet i England til å ha en skjærtorsdag-mynt-seremoni.
91 pence til 91 mottakere
I tråd med tradisjonen delte den 91-årige dronningen ut 91 pence i form av små skjærtorsdagsmynter til 91 ulike mottakere. I tillegg fikk hver og en £5,50 til klær og mat. Beløpet er naturligvis symbolsk. De ordinære myntene mottakerne fikk var £5 minnemynten i sølv til ære for kongehuset Windsors 100 års dag (1917-2017) og årets 50 pence minnemynter til minne om Sir Isac Newton.
Seremonien var storslått. Dronningen ankom i tog fra London. Langs ruten sto tusenvis av folk oppstilt for å få et glimt av dronningen. Og seremonien med utdeling av myntene var direktesendt på TV.
Mulig å få tak i
Det går an for samlere å samle de små skjærtorsdagmyntene. I mange år fikk de ansatte på slottet slike mynter, i tillegg til de fattige. Myntene fant ofte raskt veien til samlere, populære som de var. Men Dronningen var kanskje irritert over at enkelte ansatte solgte myntene sine videre? For i 2008 var det slutt på at slotts-ansatte ble tilgodesett med skjærtorsdagmynter.
Skjærtorsdagmynter dukker opp fra tid til annen, og Samlerhuset har hatt flere eksemplarer opp gjennom tidene. Man kan anslagsvis få en enkeltmynt for rundt 500 kr og oppover, og et sett på fire for et par tusenlapper og oppover, avhengig av årgang. De sjeldneste derimot, koster nok en god del mer.
