Dersom du er ute etter sjeldne mynter med mye historie, er det mye å finne fra Romerriket. Dette var tross alt en tid med en rekke keisere de færreste har hørt om. Og noen som, selv om de har fått både film og TV-serie, fortsatt er sjeldne.
For å få orden i de mange keiserne, er det ikke uvanlig å dele dem inn i grupper. Den vanligste er De 12 cæsarer, De gode keiserne, Severus-dynastiet og Det konstantinske dynastiet. Enkelte faller utenom, og flere sjeldne mynter tilhører dem. Andre regnes blant de mest kjente keiserne, men likevel er det vanskelig å finne mynter av dem. Her går vi gjennom en del mynter som ikke dukker opp ofte.
Caligula – fordømmelse skaper sjeldne mynter
Caligula er kjent for sine voldsomme utskeielser. Etter seks relativt gode måneder tok hans ondskap, sadisme, ekstravaganse og generelle plaging over. Senatet la ham så mye for hat at de samarbeidet med keiserens livvakter for å få ham drept. Deretter beordret de en «damnatio memoriae» – fordømmelse over minnet. Det betydde at hans minne skulle fjernes. Mynter av ham skulle smeltes om, og portretter skulle bort.
Nå var ikke slike fordømmelser spesielt lette å gjennonføre. Folk var skeptiske til å gi fra seg penger, og dessuten hadde mange endt opp langt unna Roma. Slik ble flere bevarte, men fortsatt få nok til at de er svært uvanlige. En mynt gikk for omtrent 6800 dollar da den ble auksjonert i 2005. I dagens verdier det omtrent 80 000 kroner. Hans etterkommer, Claudius, er også relativt sjelden, men ikke på dette nivået.
Otho – kortvarig keiser
Det er tre år kjent for å ha mange keisere på en gang. Dette er den første, det såkalte firekeiseråret. Tre av dem varte bare i noen måneder, og Otho varte i tre. I stedet for å fortsette en lang og blodig krig han neppe kom til å vinne, valgte Otho å begå selvmord. Dermed kunne soldatene unngå en blodig skjebne. Othos mynter kommer ofte opp i 20 000 kroner for gode eksemplarer – om du er heldig. Også Galba og Vitellus, de to andre kort regjerende keiserne, er sjeldne.
Femkeiseråret del en – livvakter til besvær
Dersom du husker «Gladiatoren», husker du kanskje den ganske så vemmelige keiseren Commodus. I virkeligheten var han ikke så ille – han var verre. Men han døde først på nyttårsaften 192, drept av sin egen slave. Dermed ble neste år, 193, kjent som «femkeiseråret». Dette uttrykket har bare mening dersom de to monokrome romerne inkluderes. For først ut var Pertinax. Han startet reformer, men en av dem var å få orden på livvaktene, det vil si pretoriangergarden. Dersom du husker de lillakledte fra Galdiatoren, kan det hende at du husker at de tok livet av fiender. Dette var en hobby de holdt på med i lang tid, allerede fra da de drepte Caligula i 41 e.Kr.
Pretorianerne var ikke ferdige. De auksjonerte bort keisertittelen, og Didius Julianus betalte mest for den. Nettopp dette gjorde at ingen av dem hadde respekt for ham. Tre generaler krevde keisertronen. Septimus Severus bekjempet Julianus. Mens Septimus Severus var keiser i mange år, var altså både Pertinax og Didus Julianus keisere i kort tid. Skal du ha numismatisk bevis for dem, må du regne med at dette er riktig sjeldne mynter. Prisene varierer, men man må fort opp i ti tusen kroner for å få dem – minst.
Sort og hvitt midt i femkeiseråret
Vi nevnte at tre generaler krevde keisertittelen. Den ene var Septimus Severus, mens de to andre var Pescennius og Clodius. Kallenavnene er litt mer spesielle; Pescennius ble kalt «den sorte» (Niger) og Clodius «den hvite» (Albinus). Pescennius Niger var i Syria da Septimus Severus erklærte seg som keiser. Han hadde da kontroll over de rikeste delene av Romerriket. Imidlertid hadde Septimus Severus flere tropper. Det endte med et slag, og da tapte den sorte.
Clodius Albinus var litt mer som Frank Underwood fra House of Cards. Han var lojal mot Septimus Severus da Septimus Severus ble keiser. Dessverre for Albinus ble ikke han, men Severus’ sønn, Caracalla, til utnevnt til Cæsar, altså neste i keiserrekken. Dette, kombinert med et mordforsøk fra Severus, gjorde at Albinus tok affære. Han samlet hæren sin til et stort slag rett utenfor Lugdunum, der mange romerske denarer ble preget. Det ble et stort slag, men til slutt hadde Septimus beseiret den hvite også. Både Niger og Albius hadde korte karrierer, og mynter av dem er vanskelige å finne. Tross alt var myner propaganda, og omsmelting var svært vanlig. Derfor er mynter av tapende pretendenter sjeldne mynter.
Gordianus I og II
Vi har snakket om firekeiserår og femkeiserår. År 238 var kjent som sekskeiseråret. Kort fortalt gikk det som dette:
- Maximinus Thrax var keiser etter at hæren hans hadde drept keiser Severus Alexander.
- Africa hadde et opprør, og erklærte Gordianus og sønnen med samme navn til keisere. Senatet støttet dem.
- Naboprovinsens guvernør hatet Gordianus, og brukte legionen sin til å bekjempe Gordianus II, altså sønnen.
- Maximinus Thrax gikk mot Roma for å straffe Senatet.
- Pupienus og Balbinus, to senatorer, ble utnevnt til keisere for å stå mot Thrax.
- Trax beleiret byenAquileia, og ble drept av, ganske riktig, pretorianerne.
- Ingen likte Pupienus og Balbinus. De ble arrestert, ydmyket og drept av… pretorianerne.
- Gordianus III, barnebarnet til Gordianus I, ble keiser.
Siden Puupienus og Balbinus var i Roma, ble det preget en del mynter av dem. Gordianus I og II, derimot, kontrollerte bare én provins. Rikitgnok var denne rik, men det å prege mynter var ikke gjort over natten. Derfor er det få mynter av dem, og disse er gjerne svært ettertraktet.
