Shetlands-Larsen var ikke som andre helter under andre verdenskrig. Han utførte få sabotasjer og brukte sjelden våpen. Likevel risikerte han livet flere ganger enn de aller fleste andre.
Egentlig het han Leif Andreas Larsen, men Shetlands-Larsen er blitt hans navn for ettertiden. Det er en svært god grunn til det. Men først, hvem var han, og hvor kom han fra?
Fra frivillig til spesialagent
Shetlands-Larsen ble født den 6. januar 1906 i Bergen. Hans bysbarn Christian Michelsen hadde bare året tidligere igangsatt hendelsene som førte til Norges selvstendighet. Det var rett under to måneder og to uker fra Oscar II abdiserte i Norge til Leif Larsen ble født. Likevel ble han født i et selvstendig rike med frihet og likhet som ankepunkter. Hans første 33 år vet man lite om, men i 1939 var han frivillig på finsk side i Vinterkrigen. Selv om han og mange norske, svenske og spesielt finske soldater kjempet tappert, ble det tap for Sovjetunionen. På vei hjem fikk han høre at Norge ble angrepet av Tyskland, og han ble med på forsøket på å forsvare Norge. Han kjempet under svensk kommando i Kongsvinger og Glåmdalen, men det gikk ikke.
Livet i det okkuperte Norge passet ham ikke, og han rømte med fiskebåt over til Lerwick, hovedstaden på Shetland. Der ble han med i en gjeng norske seilere under navnet Norwegian Naval Independent Unit. Forkortelsen NNIU lød ikke godt, og på folkemunne ble de kalt for Shetlandsgjengen. Gruppen tilhørte Specual Operations Unit, og han trente med Kompani Linge i Skottland. Der viste han seg som en mann med utmerkede lederegenskaper.
Shetlands-Larsen blir til
Hittil høres livet hans forbausende ut som livet til Max Manus. Men det var ikke som agent at Shetlands-Larsen ble kjent – skjønt det var slik det begynte. Leif Larsen fikk som oppdrag i 1942 å senke slagskipet Tirpitz da det lå i Trondheimsfjorden. Dette var et umulig oppdrag, og det gikk heller ikke. Likevel kom Larsen og hans menn seg svært nær. Miniubåtene som var med hadde slitt seg i et uvær, så 16 kilometer fra målet måtte de gi seg. Så imponert ble nordmenn og briter at Leif Larsen ble høyt dekorert. Han fikk Krigskorset av nordmennene. Av engelskmennene fikk han Conspicuous Gallantry Medal, eller medaljen for usedvanlig tapperhet. Medaljen rangerer nest øverst i britisk marine, bare under Viktoriakorset. Den hadde eksistert siden 1855, og Leif Larsen ble første ikke-brite som fikk medaljen.
Det som gjør det hele enda mer spesielt, var at Larsen manglet utdannelsen til å gå spesielt raskt i gradene. I 1942 var han kvartermester (tilsvarende sersjant), i 1943 var han fenrik. Det var i dette året han fikk Krigskorset for andre gang. Flere av hans mange utnevnelser ble bare gitt til offiserer.
Men altså, for hva fikk han Krigskorset for andre gang? Vel, det handler om Shetlandsgjengen.
Harde kår i små båter
Fiskeskøyter er ikke det man forbinder med spionasje og sabotasje. Dette gjorde at båtene kom seg over Nordsjøen relativt greit i begynnelsen. Imidlertid var ikke tyskere dumme, og de lærte fort at fiskeskøyter langt utenfor norsk territorialfarvann neppe var på fisketur. Dette førte med seg at tyske skip jaktet etter norske fartøy, og til tider skjøt på dem. Reisene måtte planlegges godt for ikke å bli oppdaget.
I tillegg er Nordsjøen alt annet enn gjestmild. Harde strømmer, skiftende vind, store bølger og mye regn gjør at reisene over er utrivelige. Én tur i seg selv er farlig. Shetlandsgjengen gjennomførte over 200 til sammen. Ti fiskeskøyter og 44 mann, den yngste 18 år gammel, gikk tapt. Alt for å sikre at norske agenter kom seg til og fra Norge, at forsyninger kom til Norge og at informasjon kom tilbake til Storbritannia. Etterretningen spilte en avgjørende rolle i krigen, og dette understreker viktigheten av hans innsats.
Senere i krigen ble fiskeskøytene faset ut og erstattet av tre ubåtjegere. Ubåtjegerne var raskere, de tålte mer ammunusjon, de var kampklare og de tålte sjøen bedre. Antall dødsfall gikk drastisk ned som følge av byttet. Samtidig var ikke disse skipene spesielt diskré, så det var ekstra viktig ikke å bli sett når man la til.
Kledelig beskjeden
Ingen i Shetlandsgjengen gjennomførte alle de 200 reisene. Det var nok seilere til å dele godt på det. Shetlands-Larsen selv deltok likevel på hele 52 reiser, og er sannsynligvis den som dro på flest. Han var også den naturlige lederen som fikk de andre til å risikere livet sitt. Han var uerstattelig. Den britiske offiseren og historikeren David Howarth beskrev ham som «en av de mest bemerkelsesverdige personlighetene under hele andre verdenskrig». Han var ikke bare en av bare ti nordmenn som fikk krigskorset med to sverd – elleve med Sønsteby som fikk tre. Han var den første som noensinne fikk det. Faktisk fikk han ikke to sverd, men sverd og stjerne, siden praksisen ikke var fulletablert ennå.
Bergensere er ikke kjent for å la skryt passere ubemerket, og Shetlands-Larsen hadde mye å skryte av. Her viste han seg som en helt spesiell person. Han nedtonet sin egen rolle, og la vekt på mannskapet. Det var Shetlandsgjengen som var heltene, mente han. Det viser lederegenskaper.
Samtidig tok han på seg rollen som seg selv da hans bedrifter ble filmatisert. Det skulle bare mangle.
Leif Larsen gikk bort 12. oktober 1990. Fem år senere ble en statue oppført ved Bryggen i bergen, og i år 2000 ble han regnet som Århundrets vestlending.
