Tiden har gått langt fra den relativt beskjedne OL-mynten til Finland, som besto bare av OL-ringene. Mynter har blitt stadig mer imponerende og spennende, men her har de nådd en ny topp.
Frankrikes OL-mynter til det nært forestående OL i Paris er noe helt for seg selv. Spesielt gjelder de fire eksemplene av sekskantede mynter, en fra hver serie.
Hvorfor sekskantede mynter?
Franskmenn har lenge sett på landet sitt som formet som en sekskant. Dette er ikke veldig vanskelig å forestille seg. Riktignok er det ikke en perfekt sekskant, men det er definitivt en sekskant. Og nettopp det franske ordet for sekskant, Hexagone, er på folkemunne navnet på det europeiske fastlands-Frankrike, utenom Korsika og oversjøiske territorier. Dermed var det naturlig å bruke sekskantede mynter som et symbol på at dette gjelder hele Frankrike, ikke bare Paris.
Serie 1 – den løpende Marianne
Motivene er også svært spennende. De sekskantede myntene er også sterkt knyttet til fransk mynthistorie. I den første serien ser vi en løpende Marianne. Marianne ble under den første franske revolusjonen (1789-1804) et av flere symboler på republikken, og fra den andre revolusjonen fikk hun både navn og posisjon som den ledende personifiseringen av Frankrike. Marianne har vært på mange mynter siden hun dukket opp på mynter fra 1795 av, alltid bestemt og alltid med en såkalt frygisk lue. Vi valgte her ut en gullmynt fra 1935. På OL-mynten representerer hun de mange løpsøvelsene. Eiffeltårnet er med i bakgrunnen og aksentuerer løpebevegelsen hennes.
Serie 2 – diskosengelen
I serie 2 ser vi en herlig referanse. En av Frankrikes mest berømte motiver er den såkalte engelmynten. Egentlig er det ikke en engel, men en ånd. Denne ånden er Grunnlovens skytsånd, men ettersom det er en mann med vinger, refererer de fleste til ham som en engel. Motivet, som du ser til høyre her, er stappfull av republikanske symboler, fra den frygiske luen og de sammenbundne stokkene (fasces), til hanen, referansen til grunnloven, den nye kalenderen og oppfordringen til å styre under loven. Den var forbudt i flere perioder da Frankrike fikk tilbake monarkiet, men den kom alltid tilbake under republikken.
Engelen i serie 2 er både en referanse til den engelen og til den greske skulptøren Myrons berømte verk, Discobolos, eller ”diskoskasteren”. Dette er også litt rørende. For Selv om Paris er svært stolte av sine kunstmuseer, har ingen, selv ikke mektige Louvre, en versjon av denne skulpturen. I bakgrunnen skimter vi Triumfbuen, et av Paris’ mest kjente landemerker.
Serie 3 – Kvinnekamp med den nydelige såersken
I serie 3 ser vi en flott hyllest til kanskje den vakreste mynten i fransk mynthistorie, såersken. Såersken er, rent formelt, vår gamle venninne Marianne med sin frygiske lue. Her sår hun frøene til en ny og bedre hverdag. I OL-mynten er såersken en bokser. Dette er neppe tilfeldig. Marianne er et tegn på en ny og mer moderne tid, og boksing ble først en idrett for kvinner i 2012 i London. Boksing er blant de eldste idrettene for menn, og det var en skrikende nødvendighet at kvinner skulle kunne delta. Av de etablerte øvelsene var denne med god margin den siste som åpnet for kvinner på sommerstid. Bare skihopping, som kom i 2014 for kvinner, tok lengre tid. I bakgrunnen ser du Pont Neuf, eller ”den nye broen”. På tross av navnet, er broen den eldste i Paris, og sto ferdig i 1607.
Serie 4 – Gjenoppbyggingen av byens sjel
Serie 4 er kanskje ikke like slående vakker som såersken – men hvilke mynter er vel det – men den får utvilsomt franske hjerter til å slå litt raskere. Selve mynten den har lånt av er en annen revolusjonær mynt som ble brukt både under den første revolusjonen og lenge etterpå. Den viser Herakles, den greske guden som utrettet 12 underverk, og de kvinnelige personifiseringene Likhet og Frihet. Herakles, Hercules på fransk, hadde tidligere vært et symbol på den voldelige revolusjonen, men på denne mynten fikk han en mer faderlig figur og ble mer samlende. Dette var også rett før de tre ble erstattet av Marianne (da uten navn) som symbol på republikken.
Det som imidlertid er spesielt, er den sekskantede mynten fra serie 4. Ifølge mytologien var det slik at det var Herakles selv som startet de olympiske leker. Riktignok besto de første ti lekene av én øvelse, 192 meter sprint, men man kan tillate seg litt kunstnerisk frihet og få ham til å framstilles som en olympisk bryter. Han bryter i det som kalles greskromersk bryting. Dette er en pynting på sannheten, for denne typen bryting stammer fra Frankrike og Jean Exbayrat, en av soldatene til Napoleon.
Det virkelig store er imidlertid at Herakles bryter mot en grotesk (se bildetekst). Grotesken hører hjemme på Notre Dame-katedralen i Paris, som man ser i bakgrunnen. Katedralen, som ble påbegynt i 1163, ble et nasjonalsymbol takket være forfatteren Victor Hugo på 1800-tallet, og har siden hatt en varm plass i hjertene til mange franskmenn og andre besøkende. I 2019 brant den og skapte store skader. Målet var å ha katedralen ferdig til OL, men på grunn av covid-19 ble dette prosjektet forsinket noe, og den regnes å åpne igjen i desember.
Det blir uansett en festens dag for innbyggerne av Paris.
