I dag er det to år siden Samlerhuset dro til Nord-Frankrike for å finne sannheten om Rollos opphav sammen med ekspedisjonsleder Sturla Ellingvåg fra forskningsstiftelsen Explico. Det viste seg at historien hadde en overraskelse for oss.
Rollo var en vikinghøvding som ble hertug av Normandie. Hans tipp-tipp-oldebarn Wilhelm Erobreren inntok England i 1066. Omtrent der stopper enigheten. For er Rollo dansk eller norsk? Dette spørsmålet har opptatt forskere i over hundre år. Samlerhuset har lenge vært opptatt av historie, og særlig vikinghistorie. Selskapet finansierte dermed prosjektet som skulle finne ut mer om Rollos opphav.
Rollos grav er åpnet før. Den var dessverre tom. Derfor bestemte man seg for å undersøke DNAet til de to hertugene Richard I og II av Normandie. Disse gravene er kjente og man vet at innholdet er intakt.
Fra papirmølle til gravåpning
Richard I av Normandie var barnebarn av Rollo, og Richard II var oldebarnet. Ved å undersøke DNAet til de to hertugene håpet man å finne ut en gang for alle hvem Rollo var og hvor han kom fra. Det var særlig styreleder Ole Bjørn Fausa i Samlerhuset som jobbet med å få realisert prosjektet sammen med Ellingvåg.
Gravene til de to lå ikke ute på en kirkegård, men inne i katedralen i Fecamp. Dette er faktisk Frankrikes lengste katedral; lenger enn Notre Dame i Paris. Faktisk var gravene nedfelt i kirkegulvet, og man måtte ha tillatelse fra både stat, region og kommune og ikke minst erkebiskop og prest i kirken før det ble godkjent å åpne gravene. Planen var å ta med skjelett-deler for DNA-testing i henholdsvis Oslo og København. Det tok syv år å få de nødvendige tillatelsene og få unna papirarbeidet før det ble mulig å gjennomføre prosjektet.
De to gravene ble åpnet 29. februar 2016. Selve sarkofagen og kistene var svært små. Etter Richard’enes død hadde likene blitt kokt og bein og skjelett skilt fra resten. Alle mykdeler var frasortert, bortsett hva hjertet. Skjelettet var så delt opp i sin enkelte bestanddeler. Slik trengte ikke kistene å være lenger enn et lårbein, som er kroppens lengste bein. På toppen lå hodeskallen og i en egen liten boks lå hjertet. Dette var i sin tid sedvanlig rutine når man begravde personer under kirkegulvet. Det reduserte mulige luktproblemer.
Richard IIs grav ble åpnet på 1940-tallet, og det ble lagt igjen mynter fra den tiden. Også i 2016 ble denne skikken gjentatt. Ole Bjørn Fausa fra Samlerhuset la igjen en norsk 20-kroning og en fransk 10 euro sølvmynt i begge gravene.
Graven hadde overraskelser på lager
Deretter var det professor emeritus Per Holck fra Universitetet i Oslo og Andaine Seguin-Orlando ved Universitetet i København som tok over. Det var særlig tennene man festet lit til. Emaljen i tennene er ofte der kroppens DNA overlever lengst.
Under måling og eksaminering fant man ut at det ene av de to skjelettene hadde en litt lengre høyre underarm enn venstre. Det kan skyldes mange ting, som f.eks. svært aktiv sverdbruk. Det passet bra for en krigerfyrste. Begge hadde svært slitte senefester i beina, som indikerer at de hadde gått svært mye.
Da kistene ble åpnet viste det seg at skjelettene ble oppbevart i blybeholdere. Bly gir ikke gode oppbevaringsforhold for DNA, og det reduserte muligheten for en vellykket DNA-funn.
Før man startet med DNA-analysen ble det foretatt en C14-datering, for å fastslå hvor gamle skjelettene var. Det var her den store skuffelsen kom for dagen. Han med den lange underarmen var dessverre fra merovingertiden, sannsynligvis fra tidlig på 700-tallet. Richard I ble født den 17. desember 942, og Richard II antagelig 980. Det andre var enda eldre. Han antas å ha levd mellom 250 og 300 før vår tidsregning. Han var altså en vaskeekte kelter, og det fra tiden før romerne erobret Gallia. Og selvfølgelig da 250 til 300 år før Kristus. Hva han gjorde i en kirke er dermed et interessant poeng.
Hvordan skjedde det?
Så hvordan i all verden kan dette ha skjedd? Hvordan kan helt åpenbart feil mennesker ha blitt plassert i så fornemme graver i kirkegulvet?
Ifølge et intervju med VG, sier Ellingsvåg at det kan ha skjedd på 1200-tallet. Fra før vikingtiden og til lenge etter var områdene vant til overfall og krig, og etter hvert ble flere kirkegårder flyttet på. Dårlig dokumentering medførte at feil person ble lagt i feil grav.
Samtidig er det grunn til å tro at både mannen med den lange underarmen og kelteren var fornemme. Om det var hensikten å ha viktige og adelige folk i kirkegulvet, var det altså ikke store feilen. Likevel er det jo litt skuffende for oss historieinteresserte, både i Samlerhuset og ellers.
Samtidig skal ingen god diskusjon ødelegges av fakta. Da er diskusjonen over, og så må man finne noe annet å diskutere. Nå vil diskusjonen om Rollos opphav og personlighet fortsette i overskuelig fremtid uten forstyrrende fakta og data.
Samlerhuset og samfunnsengasjement
Det heter at Edison skal ha sagt at «jeg har ikke mislyktes, jeg har bare oppdaget ti tusen måter som ikke fungerer». Uansett om han sa det eller ikke, er prinsippet godt. Nå vet vi sikkert at skjelettene som ligger i kirkegulvet ikke er relevante for oppgaven. Nå må man lete etter andre metoder.
Samlerhuset blir heller ikke skremt av nederlag, og ble i 2017 med på prosjektet «Funn i Hafrsfjord». Formålet er å lete etter arkeologiske spor etter slaget i Hafrsfjord og å finne ut hvordan Norge ble samlet. Historisk er det av svært stor betydning.
For Samlerhuset er det viktig å kunne gi tilbake til samfunnet. Selskapets eiere og ansatte er historieinteresserte og myntinteresserte, og derfor har de fleste prosjektene bedriften engasjerer seg i vært fokusert på disse emnene. I tillegg er Samlerhuset opptatt av å gi oppmerksomhet og anerkjennelse til de som fortjener det. Dette kan gjelde krigsseilerne og andre helter under andre verdenskrig.
Eller forsvinningsnumre fra tidlig middelalder.
